Støres uttalelser i 2006 og 2012 om at det ikke manglet dokumenter i UDs arkiv om Oslo-prosessen har skapt forvirring og usikkerhet den senere tid om hva som egentlig skjedde da UD avsluttet innsamling og arkivering av dokumenter i 2006.
Støre var utenriksminister da han i mai 2006 påstod at UD ikke savnet noen dokumenter fra Oslo-prosessen i sitt arkiv.
Fredag fikk imidlertid Utenriksdepartementet opplysninger fra Økokrim om at politiet har beslaglagt dokumenter hjemme hos ekteparet Mona Juul og Terje Rød-Larsen som omhandler forhandlingene om Oslo-avtalen.
Begge var sentrale under Oslo-prosessen og er korrupsjonssiktet etter nye Epstein-dokumenter. Rød-Larsen har tidligere bekreftet at han har et omfattende arkiv om Oslo-avtalen.
– Enkelte dokumenter har ingen påført gradering, enkelte dokumenter er stemplet «Strengt fortrolig» og en mappe er stemplet «Hemmelig», opplyser førstestatsadvokat Marianne Bender i Økokrim om beslaget.
Dokumentene inneholder blant annet kommunikasjon mellom høytståendepersoner i utenrikstjenesten og politikere som omhandler forhandlingene.
Økokrim har vurdert at UD er rette eier og ønsker å utlevere dokumentene dit, går det fram av en henvendelse til UD som TV 2 har fått innsyn i.
Støres departement påstod imidlertid gjentatte ganger overfor Dag og Tid at det ikke var savnet dokumenter i det statlige arkivet.
Den daværende utenriksministerens påstand stod i sterk kontrast til observasjoner forsker Hilde Henriksen Waages gjorde i 2004 om at det manglet dokumenter fra den sentrale sluttfasen av forhandlingene om Oslo-avtalen, nærmere bestemt fra perioden januar til september 1993.
Oslo-kanalen
Oslo-kanalen var en hemmelig diplomatisk kanal for forhandlinger mellom Israel og Den palestinske frigjøringsorganisasjon PLO.
Prosessen ledet fram til undertegnelsen av Oslo-avtalen 13. september 1993.
Norges daværende utenriksminister Johan Jørgen Holst var tilrettelegger og Norge var vertskap for møter mellom partene flere steder i Sør-Norge.
Ekteparet Terje Rød-Larsen og Mona Juul bidro dels som budbringere og mellom partene.
Kilde: Store Norske Leksikon
Støre aksepterte Rød-Larsens nei
Midt i denne betente striden stod den nå siktede diplomaten Terje Rød-Larsen. Han bekreftet i et brev til Riksarkivaren datert 9. mai 2006 at han hadde «et omfattende privatarkiv fra forhandlingene i Norge».
Men Rød-Larsen ville ikke levere dokumentene fra seg, verken til UD eller Riksarkivet.
Hva som var i dette arkivet av offisielle dokumenter som kunne høre hjemme i UD og hva som eventuelt kunne sies å være privat, var derfor ikke kjent.
Riksarkivaren oversendte Rød-Larsens kontante avslag på å levere ut dokumentene til Utenriksdepartementet 30. mai 2006. UD konkluderer deretter i sitt svarbrev 6. juni likevel med at deres arkiv ikke manglet dokumenter, skriver Dag og Tid.
Støre aksepterte at dokumenter fra personer som deltok i Oslo-prosessen men som ikke var ansatt i UD ikke ville bli innlemmet i UDs arkiv – i realiteten ga han klarsignal til at dokumentene Rød-Larsen satt på kunne holdes utenfor.
Dermed ble innsamlingen av dokumenter fra Oslo-prosessen til et samlet arkiv i UD avsluttet. Støre opprettholdt samtidig påstanden om at UD ikke savnet dokumenter.
Arkivstrid blusset kraftig opp
Arkivstriden har blusset kraftig opp etter Epstein-saken, og uttalelsene til Støre har vært uklare.
Den 26. februar skrev VG at Støre ikke vil svare i det hele tatt på spørsmål om UD mangler dokumenter.
Til Aftenposten uttrykte Støre nylig at han ikke husket hvorfor han sa at UD ikke savnet dokumenter i sitt arkiv.
– Det kan jeg nesten ikke kommentere. Jeg må tilbake og sjekke om det ble tatt noen beslutninger rundt dette, uttalt han.
Støre hadde gjort hjemmeleksen sin og mente nå å huske hvorfor han sa det ikke manglet dokumenter da TV 2 møtte ham i Vandrehallen onsdag denne uken.
– I 2006, da jeg var utenriksminister, så var det jo en slags forståelse mellom Nasjonalarkivet, den gang Riksarkivet, og UD om at det som angikk UD og UDs ansatte, det skulle lagres i UD. Og det som ikke var UD, skulle Riksarkivet samle. Det var grunnen til at UD gjorde ferdig sitt og avsluttet det, sier Støre.
Munnhuggeri mellom Støre og Waage
Men slik går det ikke an å se på det, raser professor Hilde Henriksen Waage, som er ekspert på Midtøsten.
– Det er like feil i dag som det var i 2006. Så selv om man gjentar dette nå, så er det faktisk ikke slik saken henger sammen. Fordi at Utenriksdepartementets egne dokumenter, som er graderte dokumenter, de tilhører ingen andre enn Utenriksdepartementet, fastslår hun.
Støre har en annen vinkel på spørsmålet om ikke dokumentene hørte hjemme i UD fra start.
– Den gangen var vurderingen, og det var en avtale mellom Riksarkivet og UD, at man løste det på to måter. UD tok det som gjaldt UD, Riksarkivet tok det som ikke gjaldt UD. Det var vurderingen da. Så vi fulgte opp det som var den faglige vurderingen på det tidspunktet. Hvorvidt det er en annen vurdering nå, det må man forholde seg til nå, sier Støre.
Ingenting har endret seg når det gjelder dokumentene i Rød-Larsens såkalte privatarkiv, argumenterer Waage.
– Det som er helt klart, er at å ha disse dokumentene og ikke levere dem tilbake til Utenriksdepartementet, det er brudd på norsk arkivlov. Det har vært brudd på norsk arkivlov i 20 år og er gjort helt tindrende klart for Utenriksdepartementet, også under Jonas Gahr Støre sin ledelse. Ingenting er blitt gjort for å få dette fram i lyset.
Støre tar ikke ansvar
Støre burde den gang stått fast på at alle involverte i Oslo-prosessen hadde plikt til å levere dokumentene til UD, om de var ansatte eller ikke, mener Waag. Dette var vurderingen internt i UD i mars 2006, før Rød-Larsen nektet å levere inn dokumentene, ifølge Dag og Tid.
– Så det å lage et slags skille mellom privatarkivet og Terje Rød-Larsen og andre dokumenter, det er rett og slett bare tull. Og det er ikke sånn hemmelige norske dokumenter blir behandlet, sier Waage.
Støre tar ikke noe ansvar for at det i dag ikke er noe samlet arkiv i UD om Oslo-prosessen.
– Nei, jeg mener at Utenriksdepartementet må svare for hvordan deres arkiv ble håndtert. Det er Terje Rød-Larsens private arkiv dette i hovedsak handler om. Jeg kjenner ikke omfanget av det, sier Støre i intervjuet som ble gjort onsdag.
Etter Økokrims beslag under ransakingen kan statsministeren imidlertid ta en tur innom UDs arkiv og se nærmere på dokumentene Rød-Larsen har hatt i privat eie.
– Økokrim har vurdert at dokumentene tilhører Utenriksdepartementet som rette eier og ønsker å utlevere disse. En ber om en tilbakemelding fra Utenriksdepartementet på hvordan dokumentene ønskes overlevert, heter det i brevet.
Nasjonalarkivet jobber som TV 2 tidligere har meldt med å samle alle dokumentene fra Oslo-prosessen i ett arkiv. Statsministerens kontor sendte denne meldingen til TV 2 etter at Økokrims henvendelse.
– Jeg er enig i at dokumentene fra Oslo-prosessen bør være i offentlige arkiver, enten hos UD eller hos Nasjonalarkivet, sier Støre.
Gjenstand for gransking
Det er ventet at UDs håndtering av arkivet etter Oslo-prosessen i tiden Jonas Gahr Støre var utenriksminister blir gjenstand for gransking.
Også Terje Rød-Larsens nektelse av å gi fra seg dokumenter kommer under lupen til den uavhengige granskingskommisjonen Stortinget har vedtatt å sette i gang i kjølvannet av Epstein-saken.
Nasjonalarkivet bekrefter at det ble inngått en avtale mellom Utenriksdepartementet og Nasjonalarkivet (den gang Arkivverket) 2006 om at UD skulle samle inn eventuelle dokumenter som burde vært i deres arkiver, mens Nasjonalarkivetskulle samle inn eventuelle private arkiver.
– På generelt grunnlag mente Nasjonalarkivet allerede i 2006 at det måtte være lite rom for at dokumentasjon som ble skapt under Oslo-prosessen, kunne være av privat art. Dette reflekteres også i vår juridiske vurdering i 2026, heter det i en uttalelse til TV 2
Dokumentene som er beslaglagt inneholder blant annet kommunikasjon mellom høytstående personer i utenrikstjenesten og politikere som var involvert forhandlingene, opplyser Økokrim.
Mengden av dokumenter i bod var omfattende og Økokrim fant det ikke relevant for etterforskingen å beslaglegge alt.
Økokrim vil ikke utelukke at det fortsatt finnes dokumenter igjen i siktedes kjellerbod som er knyttet til fredsprosessen.











English (US)