Støre: – Et tungt budskap

– Også i Norge, som har en solid økonomi, er en budsjettkonferanse krevende. Alle statsråder har ønsker, som overgår det vi kan få på plass i ett enkelt budsjett, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap).

Sammen med statsminister Jonas Gahr Støre møtte han i dag pressen i forkant av den to dager lange budsjettkonferansen på Klækken hotell ved Hønefoss. Der vil mange av de viktigste prioriteringene for neste års statsbudsjett bli lagt.

Støre sa budsjettkonferansen finner sted midt i «den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig».

– Det er et tungt budskap, sa Støre, som la til:

– Overskriften for denne budsjettkonferansen er å bidra til trygg økonomisk styring.

– Dystert bakteppe

På forhånd er det klart at økte utgifter til forsvar og beredskap samt ekstra overføringer til Ukraina gjennom det såkalte Nansen-programmet er hovedprioriteringen.

I forrige uke ble partiene på Stortinget enige om et ekstraordinært bidrag til Ukraina på 50 milliarder kroner for i år. Fra før er det bevilget 35 milliarder kroner i Ukraina i år. Nå økes dette til 85 milliarder kroner for 2025.

I sin innledning kom finansministeren inn på det han selv beskriver som et «dystert bakteppe».

– Vi lager et budsjett der vi står på innledningen til en omfattende handelskrig, med store konsekvenser for norsk økonomi. Det er det litt dystre bakteppet, sa Stoltenberg, som sier han aldri har vært med på å lage et statsbudsjett i en mer usikker tid enn nå.

– Vi visste på mange måter hva som var svaret på en krevende koronaepidemi. Det var vaksine, men vi har ikke vaksine mot krig. Vi har ikke vaksine mot økte tollmurer. Vi har ikke vaksine mot økt sikkerhetspolitisk risiko. Så vi står i en situasjon der vi lager et budsjett i en svært usikker tid, sa Stolenberg.

Strek i regningen?

Stoltenberg kom også inn på den økte prisveksten i februar og sa tallene viser at det ikke er lett å få prisstigningen ned mot målet på 2 prosent.

– Det er ikke noen rett linje på veien ned til 2 prosent. Det understreker viktigheten av å føre en ansvarlig og ryddig økonomisk politikk, sa Stoltenberg.

Han la til at situasjonen tross alt er bedre enn den var for et par år siden, da framtidig prisveksten ble anslått å være opp mot 7 prosent.

Spørsmålet om prisveksten kan føre til at varslede rentekutt blir skjøvet ut i tid, ble også stilt under pressekonferansen i etterkant. P4s reporter ville vite om gårsdagens tall for prisveksten var en «strek i regningen».

– Det er høyere enn de aller fleste anslagene tydet på, og prognosemakerne forventet. Det er selvfølgelig ikke en god nyhet, men men samtidig forandrer ikke det hovedbildet, sa Stoltenberg, som la til at lønningene vokser mer enn prisene gjør.

På spørsmål fra TV 2 om det ikke er på tide å avlyse rentekuttet, svarte Støre som følger:

– Jeg har ikke sagt det. Jeg har sagt at det er Norges Banks jobb. Vi skal gjøre vår del av jobben med trygg økonomisk styring, sa statsministeren og fortsette:

– Det er Norges Banks ansvar, og de skal ha sine møter og gjøre sine vurderinger, sa Støre.

Vekst på 2 prosent

Regjeringen anslår at veksten i norsk økonomi vil øke fra 0,6 prosent i fjor, til rundt 2 prosent både i år og neste år. I tillegg ventes arbeidsledigheten fortsatt å holde seg seg lav - samtidig som reallønnsveksten ventes å øke videre, slik at kjøpekraften styrker seg for folk flest.

– Folk er i ferd med å få bedre råd. I fjor ble reallønnsveksten den sterkeste på mer enn ti år. Den gode utviklingen ser ut til å fortsette i år og neste år, sier finansminister Jens Stoltenberg.

Regjeringen venter at økt kjøpekraft gir en vekst i forbruket på mer enn 5 prosent i løpet av 2025 og 2026. Samtidig ventes det et oppsving i boligbyggingen fra i høst.

På spørsmål fra NRK om de store summene som i år og neste år skal settes av til Ukraina og norsk beredskap innebærer at det blir lite igjen til andre satsinger, svarer Stoltenberg som følger:

– Vi skal få plass til både støtte til Ukraina og til mange andre viktige formål. Vi må huske på at det å støtte Ukraina er i vår sikkerhetsinteresse.

Finansministeren la til at penger bevilget til Ukraina ikke representerer et økt press mot norsk økomomi og dermed ikke på samme måte påvirker rommet for andre satsinger.