Støre etter kaos-uken: - Det gjør noe med tilliten

4 hours ago 1

Støre forteller om en dramatisk uke som har forandret forholdet mellom USA og Europa.
Støre satte krisestab og forteller om kontakten med Europas ledere.
Han sier at europeisk enighet bidro til at Trump modererte sin holdning.

I et lengre intervju med VG, forteller statsministeren åpent om Trump-sjokket som rammet Norge og Europa denne siste uken, og om hans samtaler med blant annet Nato-sjef Mark Rutte, Frankrikes president Emmanuel Macron og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

Og hvem som avlyste turen til Grønland.

Fredag 16. januar klokken 2300:

Idet Støre skal legge seg, tikker det en melding inn på telefonen hans. Han er invitert til Donald Trumps fredsråd. Inngangsprisen for varig medlemskap er en milliard dollar, og Trump kunne fortsatt bli sittende etter at han har gått av som president.

– Hva tenkte du?

– Jeg hadde fått signaler og var forberedt på at vi kunne få en slik invitasjon. Sikkerhetsrådet i FN ga sin tilslutning til fredsplanen for Gaza i september, da krigen sluttet. I den resolusjonen står det at det skal opprettes et fredsråd som skal være med å styre hvordan Gaza skal gjenoppbygges. Akkurat det kunne jeg vært åpen for.

– Men ikke med Trump som permanent leder også etter hans presidentperiode?

– Nei, men jeg kjente ikke strukturen på forhånd. At Trump ønsket en lederrolle om Gaza var jeg forberedt på.

Han gir Trump ros for en ting.

– Det skal Donald Trump ha: Krigen i Gaza sluttet fordi amerikanerne la betydelig press på flere parter og var i stand til å få slutt noe som ingen andre hadde klart å få slutt på. Det har jeg også sagt til Donald Trump. Det skal han ha anerkjennelse for.

Støre sier at de ikke kunne gå med på en signering i Davos torsdag 22. januar.

– Det var en stor og omfattende struktur. Med en rekke krevende spørsmål, både rettslig og politisk, sier han.

Støre visste ikke at Norge dagen etter skulle få trusler fra Trump om nye tollsatser:

Lørdag 17. januar klokken 17.19 legger Trump ut en melding på Truth Social der han truer åtte land, inkludert Norge, med straffetoll.

Dette er Trumps svar på at Norge har sendt to stabsoffiserer til Grønland for å planlegge fremtidige Nato-øvelser.

Støre sier at han reagerte kraftig.

– Trump begrunnet trusselen om toll med at Norge hadde sent to personer fra Forsvaret til Grønland og at det truer verdensfreden.

– Hva tenkte du om at han mente at Norge truet verdensfreden?

– Det faller på sin egen urimelighet. USA var fullt ut orientert om vår tilstedeværelse på Grønland. Om Trump visste det, vet jeg ikke.

Han sier at Trumps sammenkobling av en slik konkret politisk sak og toll, var totalt ny - og krysset en linje.

– Sist det var snakk om toll, handlet det om handelspolitikk. Nå fremsto det som et politisk pressmiddel fordi Trump var uenig med Norge i en annen politisk sak. Det er uakseptabelt. Slike trusler hører ikke hjemme blant allierte.

Han legger ironisk til:

– Dagen før fikk jeg invitasjon for å være med på å jobbe for verdensfreden, og i dag får jeg trusler om toll fordi Norge utgjør en trussel mot verdensfreden. Det sier sitt.

Denne kvelden setter statsministeren krisestab.

Støre sier at han gjør tre ting:

Han innkaller til et møte med de berørte statsrådene: Utenriksminister Espen Barth Eide, finansminister Jens Stoltenberg, næringsminister Cecilie Myrseth og fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss, fordi sjømat berøres.
Han møter med sine nærmeste rådgivere.
Innleder nær kontakt med nordiske og europeiske partnere, som trues av toll, inkludert Finlands president Alexander Stubb.

Støre sier at han raskt skjønner at de måtte legge om:

– Linjen må være skarpere enn før. Å true en alliert er ikke akseptabelt.

Han sier de bestemmer to ting den kvelden:

– Å sende ut en tydelig uttalelse samme kveld, og å kalle inn til pressekonferanse dagen etter.

Han sier at han også ringer påtroppende Høyre-leder Ine Eriksen Søreide og orienterer henne om situasjonen, i kraft av hennes rolle som leder av utenrikskomiteen på Stortinget.

Søndag 18. januar.

– Jeg rakk en to-timers skitur fra Sørkedalen på formiddagen, sier han.

Statsministeren er skarpere i kantene under pressekonferansen og sier klart ifra til Trump.

Støre sier at han i løpet av den søndagen hadde nær kontakt med allierte partnere, blant andre Finlands president, Alexander Stubb, Frankrikes president Emmanuel Macron, Storbritannias statsminister, Keir Starmer, EU-rådets president Antonio Costa og EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen.

– Utfallet av disse samtalene er en samlet, tydelig og entydig europeisk
respons mot den varslede straffetollen.

– Macron gikk i front i det offentlige rom. Hva sa han til deg?

– Det var en samtale for å bekrefte at vi var enige. Macrons budskap var at hvis disse tollsatsene ble innført, så skal ikke EU holde igjen på noen tiltak.

Støre sier det selvfølgelig var en sak for EU, fordi de fleste av landene som ble truet av toll, er en del av EUs tollunion.

Som en del av dialogen med Stubb, bestemmer de to å sende en tekstmelding til president Trump og be om en samtale.

Meldingen blir sendt kl. 15:48, og Trump reagerer kontant kl. 16:15.

Tekstmeldingen fra Jonas Gahr Støre og Alexander Stubb

«I forlengelsen av våre nylige transatlantiske kontakter – og i lys av utviklingen knyttet til Grønland, Gaza og Ukraina, samt gårsdagens tollkunngjøring – ønsket vi å ta direkte kontakt.

Du kjenner våre standpunkter i disse sakene. Samtidig mener vi det er i alles interesse å arbeide for deeskalering. Det skjer svært mye rundt oss nå, og dette er et tidspunkt hvor vi må stå sammen og koordinere tett.

Vi foreslår en samtale med deg senere i dag – enten med oss begge samlet eller separat, avhengig av hva du foretrekker. Gi oss gjerne en tilbakemelding på hva som passer best.

Med vennlig hilsen,
Alex og Jonas.»

Svaret fra Donald Trump til Jonas Gahr Støre

«Kjære Jonas: Siden landet ditt bestemte seg for ikke å gi meg Nobels fredspris for å ha stoppet åtte kriger PLUSS, føler jeg ikke lenger en forpliktelse til å tenke utelukkende på fred, selv om den alltid vil være dominerende, men kan nå tenke på hva som er godt og riktig for USA. Danmark kan ikke beskytte dette landet mot Russland eller Kina, og hvorfor har de uansett en «eierrett»? Det finnes ingen skriftlige dokumenter, det er bare at en båt gikk i land der for hundrevis av år siden, men vi hadde også båter som gikk i land der. Jeg har gjort mer for Nato enn noen annen person siden grunnleggelsen, og nå bør Nato gjøre noe for USA. Verden er ikke trygg med mindre vi har fullstendig og total kontroll over Grønland. Takk! President DJT»

– Hva tenkte du da du så svaret?

– Da jeg sendte meldingen tenkte jeg at det er tre alternative svar:

– De kommer tilbake og sier at det er en samtale vi tar når det passer presidenten og oss.

– At det ikke blir tid til det nå, han er opptatt.

– Det tredje kan være at det ikke kommer noe svar med en gang.

– Men så kommer en fjerde versjon. Den meldingen taler for seg selv. Jeg har hørt Trump snakke om dette fredsprisspørsmålet gjentatte ganger siden i høst.

– Det er ikke vanlig å ta opp en problemstilling, og få svar på noe helt annet?

– Nei, men dette er Donald Trump. Han sier hva han mener og tvitrer det han tenker.

Statsministeren forteller om en annen overraskelse.

– Da jeg fikk svaret fra Trump delte jeg det umiddelbart med Stubb og mitt team. Men etter få minutter fikk jeg meldinger fra europeiske ledere som sa at de hadde fått kopi av Trumps svar:

– Da skjønte jeg at det teamet til Trump hadde gjort, ikke bare var å sende meldingen til meg, men at han hadde gitt beskjed om at det skulle spres til hele Nato. Da informerte jeg mine Nato-kollegaer om meldingen Stubb og jeg hadde sendt.

Mandag 19. januar.

Støre er tidlig oppe for å reise til Solamøtet i Stavanger.

Akkurat når flyet er i ferd med å ta av, kommer meldingen om at en amerikansk reporter har lagt ut Trumps melding til Støre på X.

På flyturen forbereder Støre sitt svar til pressen som han sender ut da han lander i Stavanger.

Han sier at telefonen ringer i ett, både til Støre og til hans rådgivere. Støre svarer en reporter fra New York Times, som lurer på om meldingen er autentisk. Det bekrefter Støre.

Det tok av og Støre var på forsiden i alle de store internasjonale mediene. VGs reporter får også et intervju på hotellet ved flyplassen.

Støre har så langt som statsminister ikke vært på World Economic Forum i Davos.

– Det var heller ikke planen i år. Men med helgens hendelser – som skaper usikkerhet for norske interesser og norsk næringsliv – bestemmer han at det er viktig å være til stede.

– Men du har vært her før og fått en interessant ordre fra din daværende statsminister, Gro Harlem Brundtland?

Han smiler.

– Jeg var der flere ganger med henne. Det var alltid hardt arbeid. Jeg tror det var i 1995 at Gro sa til meg og to andre i staben: «Nå gutter, blir dere igjen en dag, så koser dere dere i bakkene.» Vi tok ordren på alvor, leide utstyr og kom oss opp i bakkene. Det var en stor glede.

Tirsdag 21. januar.
Støre har en formiddag i Oslo, og jobber med staben sin på SMK og har kontakt med andre europeiske ledere.

Men midt oppi det politiske sirkuset reiser Støre til Bodø, hvor han får se Bodø/Glimt knuse Manchester City.

– Det hadde kanskje vært naturlig å avlyse den turen?

– Jeg tenkte på det, og tenkte at livet må få gå sin gang. Mange er urolige over det som skjer i verden, men da er det viktig å gripe til det vi kan glede oss over. Det ble en helt uforglemmelig kveld.

På kampen møter han den ukrainske ambassadøren til Norge.

– Det minnet meg om den saken som er viktigst for vår sikkerhetspolitikk nå er veien til fred i Ukraina. Det har kommet i skyggen av både tolltrusler og Grønland, sier Støre.

Rundt klokken 18.00 går Statsministerens kontor ut med meldingen om at Norge sier nei til å slutte seg til Trumps fredsråd.

Onsdag 21. januar.

Et privatfly henter Støre og teamet hans i Bodø klokken 0800. Han mellomlander i Oslo, for å plukke opp den norske delegasjonen som skal være med til Davos, samt medreisende presse, VG og TV 2.

På flyplassen i Sveits er det tåke og flyet må lande i Tyskland, nær grensen til Sveits.

Idet Trump går på talerstolen sitter Støres kortesje i kø inn mot Davos. Første halvdel av talen hører han i bilen.

Støre signaliserer at talen er et tegn på at Grønland-saken kommer inn i et rett spor:

– Trump sa at han ikke vil gjennomføre en militær operasjon på Grønland. I stedet er det nå samtaler mellom USA og Danmark og Nato. Sikkerhet i Arktis hører hjemme i Nato.

Et av usikkerhetsmomentene siste uke, var Trumps uttalelser etter et møte med Natos generalsekretær Mark Rutte onsdag.

– Vi har utformet rammene for en fremtidig avtale med hensyn til Grønland og, faktisk, hele den arktiske regionen, sa Trump.

I en uttalelse fra Nato ble det presisert at Rutte ikke skal ha lagt frem noen forslag som utfordrer Grønlands suverenitet.

The New York Times har referert til anonyme kilder som sier et av forslagene i avtalen var at USA skal få kontroll over begrensede landområder på Grønland.

Støre sier at han pratet med nordiske ledere og Rutte sent onsdag kveld.

– Hva sa han om rammene om avtalen Trump fortalte om?

– Han sa at det handler om sikkerheten i Arktis.

– Ikke noe om eksempelvis det New York Times skrev?

– Nei. Rutte var opptatt av hvordan vi i Nato kan jobbe videre med sikkerhet i arktisk. Så er det et annet spor, som er forholdet mellom Danmark og USA, som de to landene må lede. Hvor vi skal være støttende til Danmark og Grønland.

Litt før klokken 13.00 ankommer Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, kongressenteret i Davos. Det skjer samtidig som Støre forlater kongressenteret for å fly til København:

De rakk ikke å møtes, men Zelenskyj ringer Støre dagen etter.

– Kan du si noe om hva dere pratet om?

– Han sa at de vil følge opp samtalene de nylig hadde i Moskva, med samtaler som nå begynner i Emiratene, som for første gang kan bli samtaler mellom russere, amerikanere og ukrainere.

– Opplever han at Ukraina har kommet i skyggen av Venezuela, av striden om Grønland og mellom Trump og Europa?

– Det var trykk for å finne løsninger for Ukraina i høst og fremover. Det trykket falt etter Venezuela og Grønland.

– Hvordan vurderer han muligheten for en avtale de kan leve med og hvor går grensen for Zelenskyj å være med på?

– Det er et det innerste spørsmålet til slutt, som bare han og Ukraina kan ta stilling til. Han skal få støtte for det forslaget han legger frem. Ingen andre politiske ledere er i nærheten av å ha så eksistensielle spørsmål på sitt bord – på fjerde året.

Torsdag 22. januar.

I all hemmelighet ble det gjennom uken planlagt og bestemt en reise til Grønland med de fem nordiske landene.

– Slik går det en linje til møtet på kjøkkenbordet til Mette Frederiksen i København for omtrent ett år siden, sier Støre.

Det var for å rekke den turen at han reiste såpass tidlig fra Davos rundt klokken 13.00.

Støre satte seg i bilen på vei til flyplassen utenfor Davos for å sette kursen mot København og videre til Nuuk dagen etter.

Det ble ikke noe av.

Han har ikke adressert hvem som tok initiativet til at turen ble utsatt, men han gjør det i dag:

– Den meldingen fra Danmark kom like før klokken 14.00 torsdag; at reisen til Grønland utsettes i lys av samtalene mellom USA, Danmark og Nato, som hadde kommet ordentlig på plass gjennom dagene i Davos. Det var en beslutning alle de nordiske landene står bak.

Fredag 23. januar
Støre starter dagen med skitur til Ullevålseter, i stedet for reisen til Nuuk.

Han sier at den siste uken har forent Europa og at striden med Trump har satt spor.

– Det gjør noe med tilliten når en nær alliert – den største, tar til orde for å ta over et alliert land. Vi har aldri, i nyere tid, hatt så nær og løpende kontakt mellom de europeiske lederne som nå. Jeg har kontakt med mange av dem daglig, ofte flere ganger om dagen.

Men han legger til:

– Alle er klar over at USA er en viktig alliert for oss. Vi må jobbe med dem der det er mulig. Så må vi være tydelige også der hvor det kan komme interessemotsetninger.

Fredag ettermiddag kom meldingen fra Danmark om økt militær tilstedeværelse på Grønland sammen med NATO-allierte.

DR skriver detaljert om planene.

– På hvilken måte skal Norge delta i den arktiske styrken på Grønland?

– Disse spørsmålene tar vi i Nato. Vi hadde to offiserer på Grønland for å planlegge fremtidige Nato-øvelser. Heimevernet trente på Grønland i høst. Nå må disse spørsmålene inn i Nato-sporet og løses der.

Read Entire Article