Støre i Kyiv. Slik skal Norge hjelpe Ukraina til ikke å tape krigen.

Akkurat nå

KYIV, UKRAINA: Droner, våpen med kunstig intelligens, luftvern og F-16. Det blir Norges viktigste bidrag til å stoppe Putin.

Statsminister Jonas Gahr Støre gikk av toget i Kyiv tirsdag morgen. Foto: Per Anders Johansen

Sammen med statsledere og representanter for «Koalisjonen av de villige» gikk Jonas Gahr Støre av toget i Kyiv tirsdag morgen. Fire år etter Russlands fullskalainvasjon vil Ukrainas viktigste støttespillere vise at ukrainerne fortsatt har full støtte.

For ukrainerne er det rent symbolsk svært viktig at så mange statsledere tar turen til Kyiv midt i den russiske terrorbombingen.

– Vi reiser inn i et land hvor ikke noe område er trygt, sier Støre.

Men veldig mye har skjedd siden Støre sist var i Ukraina i august 2025.

Med seg til Kyiv hadde statsministeren listen over hvordan Norge vil bruke de 70 milliarder kronene som tidligere er lovet til ukrainerne i militærhjelp.

– Vi er her for å få frem at Ukraina har venner, sier statsministeren.

Også EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen og EU-president Antonio Costa er i Kyiv tirsdag. Det samme er Danmarks statsminister Mette Frederiksen og Sveriges statsminister Ulf Kristersson.

Norsk Nasams-luftvern skyter et luftvernmissil. Bildet er en skjermdump av en video fra det ukrainske luftforsvaret. Foto: Det ukrainske luftforsvaret

Norge er blitt avgjørende for Ukraina

Fra 2022 til 2024 brukte Norge like mye penger på å støtte ukrainere som rømte til Norge, som å støtte Ukraina militært. Fra 2025 har norsk hjelp blitt helt avgjørende.

Norsk Nasams-luftvern og gamle F-16 har vært med på skyte ned over 3600 russiske luftmål, opplyser kilder i ukrainsk luftvåpen til Aftenposten.

Norge står for om lag 20 prosent av all militærhjelp til ukrainerne, bare slått av Tyskland.

Storbritannia og Frankrike bidrar nå med mindre enn Norge. Italia og Spania gir svært lite.

– Militær hjelp er i økende grad båret av bare et lite antall land, skriver Kiel-instituttet i sin siste oversikt. Norge, Denmark, Sverige, Estland, Finland, Latvia og Litauen står for om lag 36 prosent av militærhjelpen til Ukraina. Samtidig utgjør de 8 prosent av bruttonasjonalproduktet til de 31 europeiske landene som sier de støtter Ukraina.

Bare to prosent av ukrainerne er klar over at Norge er blant de tre største giverlandene, viser en måling fra i høst.

Slik skal norske milliarder brukes i krigen

– Vi vil bruke midlene der de får mest mulig effekt for ukrainerne, sier Støre i en pressemelding.

Det meste av de 70 milliarder kronene i militærhjelp skal gå til droner, luftvern, artilleriammunisjon og opptrening og utrustning av en ukrainsk brigadebrigadeBrigade er en avdeling i en hær som kan føre selvstendig strid over en viss periode, og som samtidig er et landmilitært ledelses- og organisasjonsnivå. En brigade teller normalt 3000–5000 soldater, ledet fra en brigadekommando. På høyere nivå inngår brigaden ofte i en divisjon. Kilde: SNL.

• Droner og «autonomt» utstyr, det vil si våpen som kan styre seg selv: 12 milliarder kr.
• Luftvern og F-16 kampfly: 9 milliarder kr.
• Sikkerhet i Svartehavet: 6 milliarder krr.
• Nordisk-baltisk-polsk brigade: 3,5 milliarder kr.
• Trening og opplæring: 5 milliarder kr.
• Internasjonalt samarbeid om innkjøp og «strategiske prosjekter»: Over 8 milliarder kr.

I tillegg er 15 milliarder kroner satt av til å dekke nye behov avhengig av hvordan krigen utvikler seg. Støre understreker at listen er satt opp i samarbeid med ukrainerne selv.

– Det er avgjørende at Ukraina får støtte til å forsvare seg, og til å sikre et best mulig utgangspunkt for en fremtidig våpenhvile, sier Støre.

– Det må legges mer press på Russland.

Bildet er fra sist statsminister Jonas Gahr Støre besøkte Kyiv i august 2025. Foto: Heiko Junge / NTB

Hvordan går krigen for ukrainerne nå?

30 millioner ukrainerne har vært gjennom den verste krigsvinteren med 12–18 timer uten strøm. Russland har forgjeves forsøkt å fryse Ukraina til å gi seg.

Offisielt har 600.000 mennesker forlatt Kyiv i vinter da temperaturen var kaldere enn minus 20 i flere uker. Ukrainere flest har aldri før vært så slitne som nå siden krigen startet. Det gir seg utslag i flere målinger.

På toppen av dette er korrupsjonsskandalen ikke over. Ukrainere har ikke glemt at Zelenskyjs venner stjal penger som kunne gått til å beskytte dem i vinterkulden.

Siden sist Gahr Støre besøkte Ukraina i august 2025, har Russland okkupert ytterligere 1900 kvadratkilometer av Ukraina – 0,30 prosent av landet.

De siste to ukene har ukrainske styrker gjenerobret ca. 400 kvadratkilometer i sørlige Donetsk og på grensen til fylkene Dnipropetrovsk og Zaporizjzja. På den andre siden har russerne erobret nesten like mye i nordlige Donetsk.

Da Trump for ett år siden stoppet all hjelp fra USA, fryktet flere ukrainske militære at fronten kunne bryte sammen innen sommeren 2025.

Terrorfrykt og delvis nedstengt Kyiv

Store deler av Kyiv er nedstengt i forbindelse med besøket. Flere metrostasjoner er stengt, i likhet med flere av de største veiene. Ukrainsk sikkerhetstjeneste har advart mot at russiske agenter planlegger flere terroraksjoner.

I helgen eksploderte en bombe i Lviv, som drepte en politimann og skadet flere titalls mennesker.

Mandag kveld ble syv politifolk skadet i en bombeeksplosjon i Mykolajiv. Deretter eksploderte en bombe ved en politistasjon i Dnipro