Store planer for Oslo. Det er enklere sagt enn gjort.

Finansbyråd Hallstein Bjercke (V), byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) og helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H) la frem forslag til bydelsreform. Foto: Marte Gundersen

En fireåring på helsekontroll bør også få sjekket tennene. Det betyr mer enn grensene i det nye Oslo-kartet.

– Dette er en stor dag for Oslo. Byrådets forslag til bydelsreform vil innebære de største endringene i byen på et kvart århundre, sa byrådsleder Eirik Lae Solberg (H).

Det var i hvert fall store ord. Men står det i stil til reformen? Og hva betyr dette egentlig for Oslo-folk?

Det borgerlige byrådet foreslår å redusere antall bydeler fra 15 til åtte.

Kartet engasjerer, men betyr lite alene. Det avgjørende er innholdet reformen fylles med.

Noe av det viktigste er planene for helse- og eldreomsorgen. Byrådet vil røske opp i dagens ordning med helsehus, som tilbyr korttidsopphold med utredning og rehabilitering.

Tanken er å etablere åtte «korttidshus» og samle alle tjenester innbyggerne trenger. Hvis det gjør at flere kan bo hjemme lenger, er det et viktig grep.

Eldrebølgen slår inn for fullt i Oslo fra 2034. Den realiteten henger over hele reformen.

På samme måte gir det mening at bydelene får ansvaret for tannhelse, slik at det for eksempel blir en del av 4-årskontrollen på helsestasjonen. Det er også bra om parker og idrettsanlegg i enda større grad styres etter lokal kunnskap om bydelene får ansvaret.

Det er på slike områder reformen kan bety noe i innbyggernes hverdag.

Men må Oslo ha åtte svære bydeler for å få til dette? Det er ikke åpenbart, for alle dagens bydeler er på størrelse med store kommuner. Samtidig kan man spørre om det nye kartet burde vært fulgt av enda større endringer for folk i Oslo.