Store uenigheter. Her stod slagene i skattekommisjonen

2 hours ago 3

Onsdag la skattekommisjonen frem sin rapport. Der foreslår de en rekke endringer i det norske skattesystemet.

Nå blir rapporten politikermat. Finansminister Jens Stoltenberg ønsker å samle venstre- og høyresiden i norsk politikk. Målet er et mer stabilt skattesystem.

Dette må du vite om skattekommisjonen:

Hva er skattekommisjonen?
I mars i fjor var finansminister Jens Stoltenberg tydelig på at han ville ha en skattekommisjon. Kommisjonen ble oppnevnt i statsråd 19. desember i fjor.
Målet til kommisjonen er å finne en skattepolitikk som det kan være bred politisk enighet om.
Eigil Knutsen, tidligere stortingsrepresentant for Ap, ble satt til å lede skattekommisjonen, som består av eksperter og folk fra flere partier.
Høyre, Venstre og KrF ble med i arbeidet sammen med Ap, Sp og Rødt. Frp valgte å ikke bli med.
Kommisjonens rapport skal etter planen legges frem 24. juni.
Kort tid før fremleggelsen trakk Rødt-representant Astrid Hauge Rambøl seg i protest. Hun er uenig i kommisjonens forslag om formuesskatten som, ifølge Rambøl, vil gi «massive skattekutt til de aller rikeste».
Hva er skattekommisjonens mandat?
Skattekommisjonens hovedoppgave er å foreslå en skattereform som skal sikre norsk næringsliv i møte med utenlandsk konkurranse.
Kommisjonen skal også komme med løsninger og anbefalinger som kan oppnå bred politisk støtte.
Mandatet til skattekommisjonen innebærer å:
- Vurdere hvordan skatten bør fordeles mellom arbeid, kapital, sparing og forbruk.
- Gjøre skattesystemet rustet for fremtiden.
- Sikre politisk flertall på Stortinget over tid.
- Vurdere hvilke skatte- og avgiftslettelser som er viktigst.
Hva er et skatteforlik?
Et skatteforlik vil si at det blir en enighet mellom partiene på Stortinget om en felles skattepolitikk.
Målet er å sikre forutsigbarhet for innbyggere og næringsliv.
Finansminister Jens Stoltenberg ønsker at rapporten fra Skattekommisjonen skal resultere i et bredt skatteforlik.

Da kommisjonen ble utnevnt, fikk partiene utnevne én representant hver. I tillegg var det fire ekspertmedlemmer.

– Kommisjonen har greid å komme fram til stor grad av enighet. Bare det er i seg selv en prestasjon, sier finansminister Jens Stoltenberg.

Men i rapporten er det flere stridstemaer som gir en pekepinn på hvor de politiske slagene vil stå.

Her er noen av de sentrale uenighetene:

Formuesskatt

– Formuesskatten kommer til å bli en krevende del av den videre løypa, sier kommisjonens leder, Eigil Knutsen, til NRK.

Kommisjonen anbefalte at formuesskatten skal ligge mellom 0,25 og 0,75 prosent.

Dette må du vite om formuesskatt

Hva er formuesskatt?
Formueskatt er skatt på en person sin nettoformue. Det vil si den totale verdien av penger og eiendeler en person har – minus gjeld.
Dersom formuen din er på mer enn 1,9 millioner kroner må du betale 1 prosent formueskatt for formuen som er over denne summen.
Formueskatten er på 1,1 prosent for den delen av formuen som er over 20,7 millioner kroner.
Norge er et av få land som har formuesskatt. Rundt 14 prosent av norske skattebetalere betaler formueskatt.
Hva er arbeidende kapital?
Arbeidende kapital er den delen av en privatperson sin formue som er knyttet til investeringer og bedriftseierskap.
Arbeidende kapital er økonomiske ressurser som bidrar til verdiskapning og er med på å skape arbeidsplasser. Det er med andre ord pengene en bedrift har tilgjengelig i sin daglig drift.
Begrepet er omdiskutert ettersom flere hevder at det er upresist og vanskelig å definere.
Hvorfor er politikerne opptatt av formueskatten?
Formueskatten skiller høyre- og venstresiden.
Under valgkampen i 2025 var formueskatten mye diskutert. Før valget ble det tydelig at Fremskrittspartiet er mot formueskatten, mens Arbeiderpartiet er for.
Argumenter for formuesskatten:
De som er for formuesskatten mener at de som allerede har store formuer helt fint skal klare å betale formuesskatten. De mener at formuesskatten er med på å utjevne forskjellene mellom fattig og rik.
Personer med store verdier bidrar til fellesskapet ved å skatte av formuen sin og hindrer at rikdom samles opp hos noen få. Et annet argument for formuesskatten er at man risikerer at noen mennesker nesten ikke skatter i det hele tatt.
Argumenter mot formuesskatten:
De som er mot formuesskatten mener at den er dårlig for næringslivet. Et eksempel på det er dersom en bedriftseier kan få høy formue fordi de eier mange aksjer i bedriften de har startet opp. Dersom bedriften ikke har begynt å tjene penger kan det bli vanskelig å betale formuesskatten.
Et annet argument mot formuesskatten er at personer med store verdier, som hus og hytter, kan få høy skatt, sammenlignet med inntekten deres. Det kan blant annet gjelde for pensjonister.
Formuesskatten kan også føre til at personer med store formuer flytter til utlandet for å unngå skatten. Da vil Norge miste skatteinntekter og fremtidige investeringer i norske bedrifter. Det er kun norske bedriftseiere som må betale formuesskatt, derfor mener noen at det kan gi utenlandske bedriftseiere et konkurransefortrinn.

Men det var flere uenigheter om formuesskatten.

Tre av medlemmene mente formuesskatten burde fjernes. Blant dem var Høyres representant, Jon Gunnar Pedersen, og de to skatteadvokatene i utvalget.

I dag beregnes formuesverdien lavere for aksjer og eiendeler i selskaper enn for penger i banken. Kommisjonen foreslår å fjerne dette skillet.

Representantene fra Venstre og KrF ville fjerne formuesskatten helt for aksjer og eiendeler i selskaper.

Dette var ikke all striden om formuesskatt.

I dag er det to satser:

1,1 prosent for formuer over 21,5 millioner kroner
1 prosent for formuer mellom 1,9 og 21,5 millioner kroner.

Representantene fra MDG og SV ønsket en høyere sats for formuer over 50 millioner kroner.

Utvalget var også splittet i spørsmålet om pensjonsordninger burde være en del av formuen nordmenn bør skatte av, men et knapt flertall landet på å holde det utenfor.

Exit-skatt

En annen kontroversiell skatt er den såkalte exit-skatten. I dag må utflyttere betale skatt på gevinster opptjent i Norge som det ikke er tatt ut utbytte av.

Denne skatteregningen må betales innen 12 år etter utflytting.

NRK har tidligere vist at endringer i Exit-skatten er fulgt av lavere utflyttingstall blant norske bedriftseiere.

Bedriftseigarar som har flytta til Sveits per år

Skattekommisjonen foreslår å beholde denne skatten, med noen justeringer. Men kommisjonen var splittet.

Skatteadvokatene og Høyres representant ville fjerne 12-årsregelen, slik at det ikke lenger er en frist for når skattekravet må betales.

Disse fikk med seg Venstres representant i uenighet om bunnfradrag for Exit-skatten. I dag slipper utflyttere Exit-skatt for beløp under 3 millioner kroner.

Dette ville de øke betydelig.

Miljø- og klimaskatter

En annen strid gjaldt hvordan skatter og avgifter kunne legge til rette for klima- og miljøinvesteringer.

Til slutt kom de ikke med noen felles, konkrete anbefalinger.

Et av forslagene flere i kommisjonen pekte på, men som ikke førte frem, var å utrede en form for naturskatt. Blant dem som støttet dette var medlemmene fra SV, Venstre, MDG og forskerne.

Medlemmene fra SV, Venstre og MDG ønsket å utrede og innføre grønne skattefradrag for næringslivet. De pekte på at dette er gjort i land som Finland og Frankrike.

Høyre, SV og MDG mest uenige

Allerede før rapporten ble lagt frem, har det vært politisk strid om skattekommisjonen.

Astrid-Kristine Hauge Rambøl som representerte Rødt, trakk seg fra kommisjonen. Frp har ikke vært med i kommisjonen.

Her er de som har flest uenigheter, og hvem de representerer:

Jon Gunnar Pedersen (Høyre): 7 saker
Torkil Vederhus (MDG): 7 saker
Camilla Bakken Øvald (SV): 7 saker
Joachim Meidell Bjerke (skatteadvokat/ekspertmedlem): 6 saker
Hilde Thorstad (skatteadvokat/ekspertmedlem): 6 saker
Ingrid Nergaard Fjeldstad (Venstre): 5 saker
Ole-Andreas Elvik Næss (forsker/ekspertmedlem): 3 saker
Hans Olav Syversen (KrF): 2 saker
Lars Erik Bartnes (Sp): 2 saker
Eigil Knutsen (Leder/Ap): 1 saker
Ragnhild Camilla Schreiner (forsker/ekspertmedlem): 0 saker

Dette var de enige om

Selv om kommisjonen hadde en rekke uenigheter, var de enige om flere anbefalinger. Blant dem var:

Økt moms for eksempelvis overnatting, persontransport, skadeforsikring, kultur og korttidsutleie.
Fjerne verdsettelsesrabatter i formuesskatten.
Senke avdragssatsen for utbytter for Exit-skatt.
Unntak for Exit-skatt for utlendinger midlertidig bosatt i Norge.
Beholde fritaksmetoden i selskapsskatten.
Gjøre opsjonsbeskatningen i oppstartsbedrifter mer gunstig.
Utrede innføring av skatt på digitale inntekter, slik at selskaper som Meta og Google betaler skatt til Norge på inntekter fra Norge.

Publisert 24.06.2026, kl. 13.51

Read Entire Article