Støres melding mislyktes ikke fordi den var dårlig formulert, men fordi den var bygget på et sett av felles spilleregler som Trump ikke anerkjenner

Den aktuelle meldingen lød:

«Dear Mr president, dear Donald – on the contact across the Atlantic – on Greenland, Gaza, Ukraine – and your tariff announcement yesterday. You know our position on these issues. But we believe we all should work to take this down and de-escalate – so much is happening around us where we need to stand together. We are proposing a call with you later today – with both of us or separately – give us a hint of what you prefer! Best – Alex and Jonas.»

Trumps svar var:

«Dear Jonas: Considering your Country decided not to give me the Nobel Peace Prize for having stopped 8 Wars PLUS, I no longer feel an obligation to think purely of Peace, although it will always be predominant, but can now think about what is good and proper for the United States of America. Denmark cannot protect that land from Russia or China, and why do they have a ‘right of ownership’ anyway? There are no written documents, it’s only that a boat landed there hundreds of years ago, but we had boats landing there, also. I have done more for NATO than any other person since its founding, and now, NATO should do something for the United States. The World is not secure unless we have Complete and Total Control of Greenland. Thank you! President DJT»

Selv om Støres melding fremstår som høflig og ansvarlig, viser reaksjonen fra Trump hvorfor klassisk europeisk diplomati ofte treffer helt feil hos ham.

Når budskapet misforstås

Støres melding er skrevet for rasjonelle, institusjonelle statsoverhoder, med vekt på felles ansvar, dialog og de-eskalering. Den forutsetter at mottakeren deler et minimum av disse normene. Trump gjør ikke det. Han leser ikke meldingen som et fredsinitiativ, men som en påminnelse om at han avviker fra «riktig» linje i saker som Grønland, Gaza, Ukraina og toll. Allerede her oppstår en grunnleggende misforståelse før innholdet egentlig vurderes.

Implisitt irettesettelse trigger motangrep

Formuleringen «you know our position on these issues» fungerer i europeisk diplomati som en nøktern konstatering, men overfor Trump oppleves den som belærende. Den signaliserer at Norge sitter på fasiten og forventer at Trump justerer seg. Dette flytter samtalen fra sak til status, noe som nesten alltid utløser et personlig og aggressivt motsvar.

Nobel-faktoren: en kjent øm nerve

At Trump i sitt svar trekker frem Nobels fredspris, er ikke tilfeldig. For ham er Norge uløselig knyttet til Nobelkomiteen, og manglende tildeling oppleves som personlig fornærmelse og global urett. Selv om Støre ikke nevner Nobel med et ord, ligger konteksten implisitt i henvendelsen. Trump bruker anledningen til å delegitimere Norges moralske autoritet og fremstille seg selv som urettferdig behandlet.

«De-eskalering» tolkes som svakhet

Oppfordringen om å «take this down and de-escalate» er ment å signalisere ansvarlighet og fellesskap. I Trumps logikk tolkes det som frykt og behov for hans godvilje. I stedet for å roe situasjonen eskalerer han for å demonstrere styrke og kontroll.

Invitasjon til samtale uten maktgrunnlag

Avslutningen, der Trump inviteres til å gi et hint om hvordan og når samtalen bør skje, er ment som høflighet. For Trump fremstår det som underdanighet. Den som sitter med makten, bestemmer rammene, og ved å overlate dette til ham bekrefter Støre ufrivillig et asymmetrisk maktforhold som Trump straks utnytter.

Trumps svar: strategisk kaos, ikke impuls

Selv om svaret virker emosjonelt og usammenhengende, følger det et tydelig mønster. Trump samler NATO, Grønland, Russland, Kina og nobelprisen i én fortelling der USA er den eneste reelle garantisten for sikkerhet, og der allierte skylder USA både lojalitet og territorielle innrømmelser. Kaoset er del av strategien, ikke et uhell.

Støres melding mislyktes ikke fordi den var dårlig formulert, men fordi den var bygget på et sett av felles spilleregler som Trump ikke anerkjenner. Det som i norsk og europeisk kontekst fremstår som ansvarlig diplomati, oppfattes av Trump som moralsk press og svakhet. Resultatet ble ikke de-eskalering, men et svar preget av maktspråk, personlig hevnretorikk og en tydelig markering av hvem han mener sitter med definisjonsmakten. I krevende tider som dette er det viktig at Støre får råd både fra personer dyktige på kommunikasjon og psykologer, slik at norske statsledere ikke fremstår tafatte overfor irrasjonelle aktører.