– Hadde det vært sant, så hadde jo Arbeiderpartiet åpnet for å se på dette, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
– Men vi finner ikke dekning for at det er sant.
Vi er om bord i Arbeiderpartiets valgkampbuss. Støre har satt seg på fremste rad. TV 2 har bedt om et intervju om valgets kanskje tydeligste skillelinje: formuesskatt.
Og statsministeren, viser det seg, har ganske mye på hjertet.

– Formuesskatten blir fremstilt på måter som jeg mener er feil. I store annonser, betalt av de med aller mest, sier han.
Angriper aksjonsgrupper
Det er annonser fra valgkampens aksjonsgrupper han snakker om.
Aksjon for borgerlig valgseier. Aksjon for norsk eierskap. Fellesaksjon for verdiskaping og privat norsk eierskap.
– Jeg har respekt for at enhver skatt blir diskutert, sier Støre.
– Men den kampanjen som går nå, er finansiert av noen av de med aller mest penger i Norge. Og noen av de med aller mest penger i Norge betaler nå store midler inn fordi de kommer til å få store midler tilbake hvis den skatten kuttes.
Ifølge Støre er realiteten at Norge har lavere ledighet, høyere overskudd, høyere bedriftsinvesteringer og flere nyetableringer enn da de borgerlige styrte landet.
– Så når jeg leser de annonsene, som det er brukt millioner av kroner på, tenker jeg at de er partiske og skjevt fremstilte. Og mye av det de skriver om norsk økonomi, stemmer ikke med virkeligheten.

– Er det en svartmaling av situasjonen?
– Vi skal være forsiktige med å bruke adjektiver, men det stemmer ikke overens med hovedtallene i norsk økonomi.
– Hvilke adjektiver ville du ha brukt?

– Det er en nedsnakking og en fremstilling av norsk økonomi som ikke stemmer med tallene.
Støre trekker fram strikketøybedriften Oleana, som både Høyre og Aksjon for norsk eierskap har brukt som eksempel på hvordan formuesskatten rammer.
I et intervju med Dagens Næringsliv sier eieren nå at formuesskatten ikke har vært et stort problem for dem de siste årene.
– Jeg har møtt hun som driver Oleana. Veldig imponerende kvinne og familie som driver en bedrift som vi ønsker alt mulig godt, sier Støre.
– Og hun har sagt at måten dette er fremstilt på for hennes del, ikke stemmer med virkeligheten.
Et retningsvalg
Støre kaller det et «retningsvalg» for Norge.
Han peker på at åtte av ti nordmenn ikke betaler formuesskatt. Et kutt vil i all hovedsak gå til de med aller mest.

– Det vil øke forskjellene. Det vil skape store hull i budsjettet. Vi snakker om penger for Fremskrittspartiets del som tilsvarer hele politibudsjettet vårt. Og det må dekkes inn, sier Støre.
– Det er sosialt urettferdig og øker forskjellene.
Finansdepartementet har beregnet at det vil koste staten nesten 35 milliarder kroner i tapte skatteinntekter å fjerne hele formuesskatten, slik Fremskrittspartiet foreslår.
Fjerner man kun formuesskatten på aksjer og driftsmidler, slik Høyre foreslår, er det snakk om rundt 21 milliarder kroner.
Det meste av kuttet vil da gå til de aller rikeste:
Omtrent 80 prosent av kuttet vil gå til den ene prosenten med mest formue i Norge. Det er rundt 45.900 personer.
Over halvparten av kuttet vil gå til den rikeste promillen, en gruppe på om lag 4590 personer.

I FARTA: Statsministeren fikk også testet gokartbanen da han var på valgkamptur. Foto: Yngve Bugge Drangsholt / TV 2

I FARTA: Statsministeren fikk også testet gokartbanen da han var på valgkamptur. Foto: Yngve Bugge Drangsholt / TV 2

I FARTA: Statsministeren fikk også testet gokartbanen da han var på valgkamptur. Foto: Yngve Bugge Drangsholt / TV 2
Men hva med argumentene fra formuesskattens motstandere? Vi tar dem for oss i tur og orden.
Avviser kritikk
En sentral kritikk av formuesskatten har vært at eiere må betale den selv om bedriften går med underskudd.
Den kritikken avviser statsministeren.
– Er det rettferdig?
– Det er rettferdig at de med store formuer betaler formuesskatt, sier Støre.

Prøv TV 2s valgomat
– Selv om eieren da kan bli tvunget til å tappe en bedrift som går med underskudd, for egenkapital?
– Men en bedrift som går med underskudd, må også stille seg spørsmålet: Har den forutsetning for å fortsette? sier Støre.
– Det er ikke slik at hver gang en bedrift kommer i underskudd, så skal vi da gå inn og se på hva eierne skal slippe å bidra med til fellesskapet.
– Ikke en urimelig forskjell
Et annet motargument mot formuesskatt har vært at det kun er norske eiere som må betale den, mens utenlandske eiere slipper.
Det gjør det fristende å flytte ut av landet, påpeker kritikere – og ifølge en opptelling fra tankesmia Civita har mer enn 100 nordmenn med over 100 millioner kroner i formue faktisk flyttet ut av landet etter at Støre overtok som statsminister.

– Hva tenker du om den konkurranseulempen det gir norske eiere?
– Hvis du bor i Norge, så har du tilgang på det spleiselaget som det norske velferdssamfunnet er. Ungene dine i barnehage, ungene på skolen, du har sykehustjenester, eldreomsorg. Det har ikke utlendingen. Det er forskjellen. Og det er ikke en urimelig forskjell, sier Støre.
Han vil ikke mene noe om dem som flytter.
– Folk må se og bestemme hvor de skal bo, og hvor de lever livet sitt. Jeg har ikke tenkt å moralisere over det, sier Støre.

– Men det kan ikke være sånn at vi regulerer skattesystemet etter hvem som flytter inn og ut.
Åpner for kutt
Likevel. Før sommeren åpnet finansminister Jens Stoltenberg (Ap) for å kutte i formuesskatten.
Men da må det skje som ledd i et bredt skatteforlik, understreket han.
– Vi har åpnet for å ha en skattekommisjon som går gjennom skattesystemet. Den invitasjonen står åpen, sier Støre.
Han påpeker at nivået på formuesskatten har variert gjennom årene. I løpet av de åtte årene Høyre-leder Erna Solberg ledet landet, ble den kuttet. Under dagens regjering har den økt. Men nivået er fortsatt lavere i dag enn i 2013, da Jens Stoltenberg var statsminister.
– Er du åpen for at du kan ha truffet feil nivå?

– Det har jeg ikke noen kommentar til, sier Støre.
– Det må jo vurderes fra år til år, i tråd med hva som er den økonomiske situasjonen. Det skal være forutsigbarhet også for bedriftene, med stabilitet i skattesystemet.