Storoffensiv mot digital svindel: – Et nytt sugerør i lommeboken vår

1 day ago 14

Regjeringen tar opp kampen mot digital svindel som rammer stadig flere nordmenn.
Digitaliseringsminister Karianne Tung advarer mot utspekulerte metoder og bruk av kunstig intelligens av svindlere.
Bankene, inkludert DNB, er i konstant kappløp med kriminelle for å beskytte kundene.
Regjeringen inviterer til samarbeid mellom offentlige og private aktører for å styrke forsvaret mot svindel.

Nordmenn er veldig attraktive mål for digital svindel, fordi vi er høyt digitaliserte, har høy velstand og ikke minst høy tillit til institusjoner, myndigheter og andre. Alt dette gjør oss til attraktive mål, mener statsråden for digitalisering og forvaltning.

– De kriminelle har utspekulerte metoder. De kaprer profiler og låner kontoer på sosiale medier, imiterer journalistikk, og selger bedragerier gjennom plattformer og digitale kanaler som telefon, e-post og datingapper. Nå har de fått et nytt supervåpen: kunstig intelligens. Organiserte kriminelle nettverk har fått et nytt sugerør i lommeboken vår, sier Tung til VG.

Enorm fortjeneste

Tallene er svimlende.

Teknologiselskapet Meta, som eier Facebook, tjente i 2024 rundt 160 milliarder kroner på at denne svindelen foregår. Det utgjør rundt 10 prosent av omsetningen deres, og tallene stammer ifølge Reuters fra en av Metas egne rapporter.

Et digitalt skjold, opprettet i samarbeid mellom Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og teleselskapene, stanset i fjor 80 millioner svindelforsøk på telefon mot nordmenn.

Samtidig var det i 2025 bedrageriforsøk for 3,3 milliarder kroner bare mot DNB, Norges største bank.

Utfordring for samfunnet

Nå ønsker regjeringen å forene offentlige og private krefter i kampen mot den digitale svindelen.

– Derfor har vi invitert hele den digitale verdikjeden til et innspillsmøte i neste uke. Vi trenger å øke innsatsen og jobbe sammen. Ingen klarer dette alene, sier Karianne Tung.

DNB og konsernsjef Kjerstin Braathen er med i den nye, varslede kampen.

– Digital svindel er en av våre aller største samfunnsutfordringer, og den er i voldsom bevegelse, sier Braathen.

– Svindelforsøk er det raskest voksende området innen bank og finans om dagen. Handlingsrommet er i praksis ubegrenset fordi svindlerne både er raske med å ta i bruk teknologien, og ikke forholder seg til lover og regler.

– Et kappløp

Braathen beskriver utviklingen som et kappløp med de kriminelle. I 2025 ringte banken 80 000 kunder etter mistanke om svindel.

– Vi holder tritt, vi stopper ni av ti kroner i svindelforsøk mot kundene våre. Men de kriminelle endrer stadig måten de angriper på.

– Hva er trenden nå?

– Investeringssvindel er veldig aktuelt. De bruker video og bilder av kjente profiler, og forfalskede stemmer som kommer med anbefalinger om hvor du bør investere, forteller Braathen.

Tjener mer enn på narkotika

Kombinasjonen digital svindel og fysisk oppmøte er også utbredt. Kriminelle ringer offeret og forteller at svindlere er i ferd med å overta kontoen. Så kommer kriminelle utkledd som politifolk på døren hjemme hos offeret, for å «hjelpe til med å sikre pengene».

– Vi må fjerne stigmaet med å bli lurt, for i dag trenger du ikke å være lettlurt for å bli svindlet. Dette er svært profesjonelle aktører. I dag tjener de mer penger på økonomisk kriminalitet enn på narkotika, sier Braathen.

For et drøyt år siden ble hun selv utnyttet i et spektakulært bedrageriforsøk mot DNB.

Asiatiske kriminelle forfalsket et videomøte ved å benytte ekte videoopptak av flere av toppsjefene i banken, og manipulere stemmene deres og plassere dem i en videokonferanse.

Bedrageriforsøket på 24 millioner kroner ble avslørt av en DNB-ansatt i Asia som fattet mistanke.

– I dag fremstår den historien ganske basic i forhold til hva de kriminelle kan gjøre nå, fordi den teknologiske utviklingen går så raskt. Nå skal det bare noen sekunders video eller opptak til før noen kan lage en deepfake eller stemmemanipulering, sier Braathen.

Statsråden ble lurt

Også digitaliseringsministeren har vært offer for digital svindel.

– Jeg regner meg ikke som lettlurt, men jeg skulle handle i en nettbutikk og kjøpte noen kjoler og andre plagg som til sammen kostet 3–4000 kroner, forteller Karianne Tung.

Hun tastet inn betalingsinformasjonen og var fornøyd med handelen. Så ble hun kontaktet av banken.

– Kortet mitt og kontoen min var blitt sperret fordi dette var en svindelaktør. Det var ingen varsellamper som blinket hos meg. Ikke var klærne spesielt billige, og heller ikke spesielt dyre. Det så ut som en helt vanlig annonse på en av Metas plattformer.

Har du blitt lurt av digitale svindlere?

aJabNeicIkke som jeg vet

Statsråden unngikk tap takket være at banken hennes var årvåken, men hun fikk kjenne på følelsen av å bli lurt.

Ønsker storoffensiv

Samtidig tjener de store teknologiselskapene selv enorme summer på svindelen som får utspille seg gjennom plattformene deres.

Til det kommende innspillsmøtet har digitaliseringsministeren invitert aktører fra finans, telekommunikasjon, markedsplasser, medier og diverse offentlige etater.

– Jeg ønsker å få til en storoffensiv mot digital svindel, rett og slett for at flere mennesker skal unngå å bli svindlet, sier Karianne Tung.

– På vår side jobber vi på spreng for å sikre at vi bruker samme eller bedre teknologi som de kriminelle for å bekjempe kriminaliteten, og vi er i ferd med å bli bedre til å samarbeide. Er det noe de kriminelle er bekymret for, så er det nettopp at vi skal samarbeide om motstanden, sier Kjerstin Braathen.

Read Entire Article