Større tydelighet fra lovgivers side om voldtekt vil være bra for både jenter og gutter

Foto: Olav Olsen

De siste ukene har Aftenposten satt søkelys på sovevoldtektssaker og spørsmål om justismord og rettssikkerhet. Dette er viktige temaer i en rettsstat. Sakene reiser spørsmål om kvaliteten på etterforskning, betydningen av minstestraff, og hvordan voldtektsbegrepet i straffeloven tolkes.

Samtidig må vi ikke glemme voldtektsofres rettsvern. Det er stor avstand mellom hvor mange som oppgir å ha blitt voldtatt, og hvor få saker som anmeldes og ender i dom. Voldtektstiltaler ender nesten fire ganger oftere med frifinnelse enn andre straffesaker.

Det er alvorlig hvis det fester seg et inntrykk av at jenter kommer med grunnløse anmeldelser, eller at gutter er rettsløse etter sex.

Rettssikkerhet for den tiltalte og rettsvern for offeret står ikke i motsetning til hverandre. Tvert imot vil bedre etterforskning og raskere behandlingstid komme begge parter til gode. Erfaringer fra andre nordiske land viser at innføringen av en samtykkelov har bedret politiets etterforskning og tydeliggjort hvor grensen går for hva som er straffbart. En ny samtykkebestemmelse, der bare ja er ja, kan bidra til dette også i Norge. Vi ser frem til regjeringens forslag og ønsker også diskusjonen om minstestraff velkommen.

Flere offentlige utvalg har kommet med gode forslag om hvordan voldtektssaker bør håndteres – forslag som i altfor liten grad er fulgt opp. Vi håper at det kan skje en endring på dette feltet, for vi kan ikke være bekjent av dagens svake rettsvern for voldtektsofre. Samtidig må rettssikkerheten til den som er mistenkt, ivaretas gjennom grunnleggende rettigheter som beviskrav og kontradiksjon. Disse prinsippene må gjelde – også i voldtektssaker.