Stort press på Iran før helgens samtaler med USA

Iran kaller USA for den store satan. USA kaller Iran for verdens største sponsor av terror.

Til helgen møtes de to gamle erkefiendene. Samtaleformen virker å fortsatt være noe uklar.

Det ble tidligere denne uka klart at USA sender spesialutsending til Midtøsten, Steve Witkoff. Møtet skal finne sted mellom ørken og fjell, i karrige Oman.

Det dreier seg om Irans mangeårige atomprogram. Vesten med USA i spissen har gjennom en årrekke fryktet at Iran skal bruke programmet til å utvikle atomvåpen.

I slutten av mars truet USAs president med både sanksjoner, toll og bombing, dersom Iran ikke blir med på en avtale.

– Det blir bombing på et nivå de aldri har sett før, sa Trump.

Irans øverste leder Ayatolla Ali Khamenei sa i mars at Iran ikke vil forhandle under press fra et «mobbeland». Deretter takket han nei. Nå er likevel en gryende dialog mellom de to landene.

Tidligere NUPI-direktør Sverre Lodgaard har Irans atomprogrammer blant sine ekspertområder. Han tror en omfattende avtale er vanskelig å få til mellom to land som har minimalt med tillit til hverandre.

– Man har nå en administrasjon i Washington som gjerne snakker om forhandlinger og avtaler som noe som gjøres i en fei. Det skal godt gjøres, men det kan hende det går an å få til en midlertidig overenskomst, sier han.

Kort frist

Den forrige avtalen med Iran ble ikke gjort i en fei. Til sommeren er det 10 år siden president Obamas største utenrikspolitiske triumf, atomavtalen med Iran. Verden fikk innsyn i Irans atomprogram mot at sanksjonene mot presteregimet ble opphevet.

Avtalen ble inngått mellom Iran og de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd, i tillegg til Tyskland. Den ble signert etter 20 måneders forhandlinger.

Knappe to år etter at avtalen ble satt til livs trakk Trump USA ut av avtalen. I 2022, samme år som de to erkefiende møttes på fotballmatta under VM i Qatar, kalte president Biden avtalen for død.

Sverre Lodgaard viser til at Trump nå har gitt Iran en to måneders frist til å komme til en avtale med USA.

– En fullstendig avvikling av atomprogrammet tror jeg knapt nok noen forestiller seg. Spørsmålet er hvor langt man kan reversere programmet og dempe konflikten i løpet av så kort tid, sier han.

FN-sanksjoner på retur?

For Iran er atomprogrammet prestisje, anseelse og innflytelse. For USA er det en sikkerhetstrussel. Skulle Iran skaffe seg atomvåpen er frykten at det vil være starten på at atomvåpenkappløp i Midtøsten. Det er i en hel verdens interesse at ikke Iran får atomvåpen, og ikke bare for USA.

Men også for Iran sin del haster det å få til en avtale. Om ikke annet enn en midlertidig avtale, påpeker Lodgaard.

– Det vil kunne legges frem som en seier i Washington, og samtidig gjøre at Iran unngår at det gjeninnføres sanksjoner, sier han.

FN-sanksjonene som tynget Iran ble i 2015 suspendert etter at atomavtalen kom i havn. Etter dét, og etter at USA trakk seg ut av avtalen, har atomprogrammet blitt utviklet videre. Men FN-sanksjonene ble kun suspendert for 10 år. Nå har Iran et tidsvindu frem til oktober.

– Gjeninnføres FN-sanksjonene står Iran overfor en vanskelig situasjon. Både økonomisk og politisk, sier Lodgaard.

Denne uken ble det klart USA ilegger økonomiske sanksjoner mot aktører som bidrar til å muliggjøre Irans atomprogram.

Kan det bli krig?

Gjennom årene har advarslene stått i kø om at en krig mot Iran ikke vil ta seg pent ut. Iran er Midtøstens største land, og har også regionens største forsvar. Sverre Lodgaard tviler på at USA er villig til å bruke militærmakt mot Iran.

– Men forholdet til Iran blir kanskje den første testen på dette. Iran er en ny sak for Trump der det vil vise seg om han vil gjøre alvor av det han sier eller ikke, sier Lodgaard.

En krig mellom USA og Iran vil ikke bare ta sikte på å ødelegge atomanleggene.

– Men også å få til et regimeskifte, sier Lodgaard.