Stortinget er blitt improteater

Finansminister Jens Stoltenberg fulgte debatten om kutt i avgifter for bensin og diesel sammen med Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Tuva Moflag. Foto: Terje Pedersen, NTB

Hvor mye rør er det plass til i et innlegg på tre minutter? Grenseløst mye.

Det er en underlig tid i norsk politikk. Et sted mellom seks og syv milliarder kroner ble bevilget i løpet av drøyt 24 timer bare ut fra øyeblikkets inspirasjon.

Den nesten fire timer lange debatten var som et improteater der skuespillerne får som stikkord at bensin- og dieselprisen er litt høy og at de skal spille ut et politisk drama.

Ingen utredning. Ingen fakta på bordet. Ingen svar på hvordan det skal betales. Ingen vurdering av alternative løsninger. Bare en hel haug argumenter som ikke tåler nærmere ettersyn.

Det hele fremsto intellektuelt underfrankertunderfrankertUnderfrankert er når en pakke eller et brev er utstyrt med ingen eller for lav porto..

Hvem sa hva?

La meg ta tak i ett av argumentene. Det ble gjentatt flere ganger. Og så kan man gjette hvem som sa hva.

– Det har ingen hensikt å ha en rik stat hvis man samtidig ender med et fattig folk, sa A.

B sa at «staten ikke kan fortsette å øke sine inntekter mens vanlige folk får regningen».

Den som klarer å gjette hvilket utsagn som kom fra Rødts Mímir Kristjánsson og hvilket som kom fra Fremskrittspartiets Tom Staahle, er god. For retorikken var kliss lik.

Rødts finanspolitiske talsperson Mímir Kristjánsson under dieseldebatten på Stortinget torsdag. Foto: Heiko Junge, NTB

– Hvem er det vi egentlig er her for? spurte Frps Erlend Wiborg.

Kanskje var han i et uvant filosofisk hjørne. Men særlig dypt stakk det ikke. Han satte opp en kontrast:

Er stortingsrepresentantene der «for å forsvare statens inntekter»? Eller «er vi her for dem som faktisk har valgt oss, for dem som står ved pumpen»?

– Vi er her for folk, konkluderte Wiborg.

Selvfølgelig er representantene der for folket som har valgt dem. Men nettopp derfor er det deres oppgave å forsvare statens inntekter. For hvem går det ut over hvis de ikke gjør det? Jo, kanskje helsevesen, forsvar, skole, veier eller muligheten til å kutte skatter.

Med andre ord: Det vil gå utover folket.

Stryker på Marshmallow-testen

Frp har aldri skjønt poenget med handlingsregelen for bruk av oljepenger. Alle skjønner hvordan det ville gått med Frp om partiet ble utsatt for Marshmallow-testen. Altså den der psykologer testet barns selvkontroll. Valgte barna umiddelbar glede ved å spise en Marshmallow med en gang? Eller hadde de evne til å vente og i stedet få to litt senere?

Frps representanter gir også en merkelig fremstilling av den norske statens økonomi og formue.

– Det omtrent hagler inn milliarder pr. dag i ekstra inntekter til staten, sa Frank Sve i debatten.

– Det er nesten ikke til å tro, sa hans partifelle Pål Morten Borgli om at staten ikke bare kan spandere lavere avgifter når inntektene øker.

Norge tjener noe ekstra på høye olje- og gasspriser som følge av Iran-krigen. Men det er fattig trøst. For samtidig har verdien av Oljefondet falt. Ved årsskiftet var det på 21.268 milliarder kroner. I går var det på 19.810 milliarder kroner.

1400 milliarder kroner er forsvunnet. Det er mye penger. Til sammenligning er samlede utgifter på årets statsbudsjett 2200 milliarder kroner. Hvordan kan det skje hvis «det omtrent hagler inn milliarder pr. dag»?

Jo, fordi aksjekurser har sunket. Samtidig har kronekursen steget. Da blir de aksjene Norge har investert i rundt om i verden, mindre verdt.

Forhåpentlig unngår verden en børskollaps. Uansett vil verdien av fondet svinge, selv om det har vokst kraftig over tid. Slik er det å være en søkkrik investorstat. Olje- og gassinntektene betyr mindre enn før. Det viktigste for Norge er blitt hva slags avkastning fondet gir og hvordan verdien på formuen utvikler seg.

Da er det uklokt å la svingninger i oljeprisen være styrende for hvor mye penger staten bruker fra uke til uke.

Alle skal få

– Staten blir rikere og rikere, og i takt med at staten blir steinrik, blir befolkningen og næringslivet fattigere og fattigere, påsto Sve.

Det er bare sludder. Etter en smell i 2022 og 2023, økte folks kjøpekraft igjen i 2024 og 2025. Den ligger an til å gjøre det også i år.

Sve har rett i at staten blir rikere. Den bruker også stadig mer. Offentlig pengebruk eser ut. Man kan argumentere godt for at staten bør holde mer igjen og heller redusere skatter og avgifter. Slik kan folk og næringsliv beholde mer selv. Men da må man være villig til å holde igjen på statens øvrige pengebruk og bruke pengene mer effektivt.

Viljen til det er ikke særlig synlig. Frp sier for eksempel nei til endringer i både sykelønn og kommunestruktur. Og partiet sier ja til den håpløse skipstunnelen ved Stad. Alle skal få.

For å vende tilbake til Wiborgs spørsmål: Er det politikernes oppgave å ta vare på statens inntekter? Åpenbart. Tok de den alvorlig denne uken? Nei.

Men overraskelsen var ikke Frp, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Rødt. Den var at Høyre slengte seg med.

Så i år står verden faktisk ikke til påske.

PS! A var Kristjánsson. B var Staahle.