Stortingspresidenten: Peker på eksilleder som ny iransk toppfigur

2 hours ago 2

Han sier at krigen, de voldsomme militære angrepene fra Israel og USA mot Iran, er en mulighet for regimeendring i det som en gang var hans hjemland.

Samtidig har han fått kritikk for måten han har engasjert seg på, og for møter med opposisjonsbevegelser i eksil.

– Norge er mitt land nå. Men jeg har den bakgrunnen jeg har, jeg er født i Iran. Det er verdier som frihet og demokrati som gjør Norge til et rikt land, og som jeg står opp for som stortingspresident.

– Jeg mener også det er naturlig for meg å støtte andre mennesker som drømmer om det samme som oss, sier Gharakhani i dette intervjuet med VG.

Skjermet slekt i Iran

Han har tidligere fortalt om flukten til Norge da han var fem år.

Gharahkhani har fortsatt nær familie i Iran, men har ikke hatt direkte kontakt med dem i det siste.

– Jeg har engasjert meg i lang tid for å gi støtte til unge iranernes kamp for frihet og demokrati, sier han.

– Engasjementet mitt er godt kjent for regimet i Iran. Det har gjort at jeg ikke har noe direkte kontakt med familien, rett og slett for å skjerme dem. Siste kontakt var med min bestemor, da hun lå på dødsleiet i fjor, for å si farvel til henne.

– Råtner på rot

– Støtter du de militære angrepene som Israel og USA nå retter mot Iran?

– Et brutalt regime har vanstyrt landet i 47 år. Iran har mer enn olje og gassressurser enn Norge, men pengene har regimet brukt til å sponse terrorisme i regionen, støtte Hamas og andre proxygrupper, og ikke på egen befolkning. På 48 timer i januar valgte regimet å drepe mer enn 32.000 unge mennesker som var ute i gatene. Men de stoppet ikke der. De gikk inn på sykehusene og drepte skadede demonstranter. Og de har massevoldtatt unge jenter i fengslene, sier Gharahkhani.

Det er ulike anslag på antallet drepte etter demonstrasjonene i januar. Tallet varierer fra kilde til kilde, og ikke endelig slått uavhengig fast.

– Så når du snakker med folk nå, så håper de at dette vil føre til at et ganske pill råttent regime råtner på rot. Og at de endelig kan få muligheten til en utvikling i retning et reelt demokrati, sier han.

– Er muligheten for et regimeskifte større nå, enn før dette angrepet?

– I min rolle som stortingspresident, så tenker jeg at regjeringen må håndtere det som har med politikk å gjøre. Med utgangspunkt i USAs og Israels mål, som først og fremst er å ta ut den militære kapasiteten, så tror jeg at alle som følger med, skjønner at hvis det landet hadde hatt enda større kapasitet, så hadde faren vært enda større, sier han.

Symbolske angrep

Gharakhani har merket seg at sentrale og symboltunge bygninger som sto i sentrum for regimets undertykkelse, er ødelagt av angriperne: Revolusjonsgardens hovedkvarter og bygningen hvor Mesa Amini ble drept av moralpolitiet for «feil» bruk av hijab i 2022.

– Signalet til det iranske folket er dette: Nå er det dere som må bestemme om dere vil ha en reell regimeendring eller ikke. Det håpet ser mange nå, etter at de gjennom mange år har opplevd å ikke få støtte fra det internasjonale samfunnet. Når folk har tatt til gatene og prøvd å utfordre regimet, er de blitt brutalt drept, henrettet, voldtatt. Og så har ikke de fått støtte utenfra. Hvis du skal få til en reell endring for verdensfreden, og for regionen, så kan du ikke ha et regime hvor utgangspunktet er ondskap, sier han.

– Men USAs militære aksjoner i Midtøsten har oftere ført til kaos enn til demokrati?

– Demografien i Iran er veldig annerledes enn i Irak, Afghanistan, og Libya. Det er forskjeller. Noen kan bli fornærmet når jeg sier det, men Iran har en høyere utdannet befolkning, og et mye mer vestlig preg enn andre land i regionen. Regimet til Khamenei, som var en islamistisk fundamentalist, har gjort at veldig mange ikke deler hans konservative religion. Det store flertallet vil ikke ha dette regimet.

Møtte Pahlavi

Stortingspresidenten har selv møtt sønnen til den siste sjahen av Iran, Reza Pahlavi, som har vært i eksil i USA siden 1979. Pahlavi har sagt at han ønsker å returnere til Iran for å lede landet i en overgangsperiode.

De møttes blant annet under Gharakanis besøk i USA i fjor, men det fremgikk ikke av stortingspresidentens offisielle program. Det var kritikkverdig, mente mange.

Selv sier stortingspresidenten dette om møtene:

– Jeg har møtt fredsprisvinnere, og ulike menneskerettsgrupper i eksil. Jeg har også møtt Reza Pahlavi. Og når jeg møter de forskjellige gruppene, så er det alltid noen som kritiserer.
Mitt utgangspunkt er at det er iranerne selv som må velge hva slags retning de skal ha for landet, og hva slags styreform de skal ha.

– Er Pahlavi din foretrukne kandidat for å lede Iran nå?

– Det har vært store demonstrasjoner de siste ukene mange steder. 250 000 mennesker var i gatene i München nylig. Det er jo navnet til Pahlavi de roper. Det er ikke mange andre navn.
Det betyr ikke at de absolutt vil ha monarki. Eller republikk. Men de ser på den personen som en overgangsfigur, som kan sørge for at landet er intakt, at stat og religion skilles, og at minoritetenes rettigheter sikres. Så skal folk i valg bestemme styreform og velge parlament. I det store bildet er det Pahlavi som har størst oppslutning nå.

– Hvor lenge vil det gjeldende regimet være i stand til å stå imot angrepene fra Israel og USA?

– Det er tydelig for alle som følger godt med, at regimet allerede er svekket og isolert. De har fortsatt ikke erstattet øverste leder, og andre sentrale personer. Det er et maktvakuum. Og det regimet kommer ikke til å overleve. Spørsmålet er hvor lang tid det vil ta, sier Gharahkhani.

Read Entire Article