Stressede foreldre øker risikoen for selvskading

1 week ago 11

Ny studie:

TRONDHEIM (TV 2): For første gang er sammenhengen mellom stressede foreldre og selvskading hos ungdommer undersøkt.

ILUSTRASJONSBILDE: En ny studie viser at stressende foreldre øker risikoen for selvskading hos ungdom. Foto: Stein Roar Leite / TV 2

Publisert 22.04.2025 16:29

Saken oppsummert

En ny studie viser at stressede foreldre øker risikoen for selvskading hos ungdom.
Forskningen er et samarbeid mellom NTNU-professor Lars Wichstrøm og universitetslektor Tove Wichstrøm.
Selvskading er ofte en mestringsstrategi for å håndtere indre smerte.
Studien understreker viktigheten av at foreldre er bevisste på sitt eget stress og hvordan det påvirker barna.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister.

Den nye studien viser at risikoen for at ungdommer skader seg selv øker dersom barna opplever at foreldrene kjefter, er negative eller er fiendtlige ovenfor barnet fra tidlig alder.

Studien om selvskading er et samarbeid mellom professor i psykologi ved NTNU, Lars Wichstrøm, og universitetslektor ved NTNU og spesialsykepleier i psykiatri, Tove Wichstrøm.

I de færreste tilfellene er foreldrene kjent med at ungdommene skader seg selv.

– Stressende foreldre har mindre evne og overskudd til å se sine barn. Dette er som regel foreldre som ofte er mer lett påvirkelige, og blir opprørte. Barna arver, eller tar til seg den samme sårbarheten som foreldrene, sier professor i psykologi ved NTNU, Lars Wichstrøm, til TV 2.

Begge forskerne understreker viktigheten av at foreldre tidlig blir bevisste eget stress og negativitet, og hvordan dette påvirker barnet og relasjonen til barnet, skriver Gemini.no.

– Som voksen blir man så klart mindre til stede når man er fanget i sitt eget stress, og man klarer dårligere å speile andre når man er oppkavet eller sliten. Hvis man fanger opp at ungdommen i huset skader seg selv er det viktig å ikke bli sint og kjefte, men heller være nysgjerrig og undrende om hva som fører til at ungdommen har det fælt, sier Tove Wichstrøm.

– Kjennes lettere ut å ha det fysisk vondt

Med selvskading menes at man bevisst skader seg selv uten et ønske om å dø av det.

Hver tiende norske ungdom har drevet med bevisst selvskading uten et ønske om å dø av det.

– Den vanligste formen for selvskading er kutting, sier Lars Wichstrøm, professor i psykologi ved NTNU.

Selvskading i form av kutting kan innebære å rispe seg selv med en skarp gjenstand eller å skjære seg i huden med en kniv.

Dunking innebærer å slå hodet sitt i for eksempel et bord.

En annen vanlig form for selvskading er å brennmerke seg selv med en sigarettglo eller et stearinlys.

– Det kjennes lettere ut å ha det fysisk vondt enn å ha psykisk vondt. Selvskading er et forsøk på å mestre en uutholdelig situasjon. Det er et forsøk på å avlede den psykiske smerten. Selvskading er et tegn på en dyp fortvilelse, sier Tove Wichstrøm, til TV 2.

Studien viser også at det er fem ganger så mange jenter som skader seg selv sammenlignet med gutter.

– Jenter har i lang tid drevet med mer selvskading enn guttene. Jentene blir oftere lettere deprimert enn guttene, hvorfor det er slik er uklart, men det kan være at det kan være hormonelt eller at jenter lettere faller inn i negative tankemønstre med grubling og overtenkning, sier Lars Wichstrøm, til TV 2.

Ble intervjuet med dukker

Forskerne har i sin studie fulgt 759 barn fra de var fire år til ungdomstid.

Da barna var seks år gamle ble de spurt om hvordan de opplevde samspillet med foreldrene sine.

For å intervjue så små barn ble det brukt en metode som er utviklet ved University of California, Berkely.

Intervjueren bruker hånddukker for å spille frem ulike situasjoner som barnet kan kjenne seg igjen i eller ikke.

Forskerne fant at barn som beskrev foreldrene som negative og fiendtlige, hadde økt risiko for å drive med selvskading i ungdomsårene.

– Det er viktig å huske at dette er barnas oppfattelse av foreldrene, og ikke nødvendigvis hva som har skjedd, understreker Lars Wichstrøm.

Forskerne fant også at barn som hadde foreldre som selv rapporterte om stress i foreldrerollen, hadde økt risiko for å drive med selvskading i ungdomstiden.

Studien har ikke undersøkt generelt stress hos foreldrene, men stress i foreldrerollen.

– Det kan handle om stress i forhold til mangel på tid, mange nye oppgaver, at barnets behov går utover parforholdet, at barnet ikke bekrefter vedkommende som foreldre eller at det er vanskelig å få god kontakt med barnet. Noen synes også at det er stressende å rydde opp leker eller andre praktiske gjøremål, sier Tove Wichstrøm til TV 2.

Påvirkes av sosiale medier og blogger

Selvskading som løsning på indre smerte er noe relativt nytt, sier Lars Wichstrøm. Dette er noe som ungdommer lærer av hverandre gjennom for eksempel sosiale medier eller blogger.

En studie fra Universitetet i Oslo viser at selvskading hos unge økte fra fire prosent i 2002 til 16 prosent i 2017.

– Jeg tror ganske sterkt at dette ikke fantes for mange tiår siden. Den gangen tenkte man ikke på at det å kutte seg var noe som kunne avlaste vanskelige følelser. Før selvskading ble beskrevet på nett eller i populærkulturen så var det ikke noe man nødvendigvis kom på, sier Lars Wichstrøm.