Strømprisene har gått i taket. Det har også kraftsjefenes lønn

Toppsjefene i de største offentlig eide kraftselskapene har i snitt økt lønnen med nesten en million kroner de siste fem årene.

(Bergens Tidende) Da Pablo Barrera gikk inn døren til Haugaland Kraft som ny direktør i september 2022, hadde han allerede et godt resultat å vise til:

Han hadde forhandlet opp sin egen topplederlønn med en million kroner. Der hans forgjenger gikk ut med en årslønn på rundt 2,4 millioner, kunne Barrera begynne på 3,4 millioner kroner .

Med det plasserte Pablo Barrera seg på topplisten i en ny norsk lønnsadel: Sjefene i de offentlig eide kraftselskapene.

BT har gått igjennom de seks siste årsregnskapene til de 20 største av disse selskapene.

Eierne er det norske fellesskapet: Kommuner, fylkeskommuner og staten.

Flertallet av selskapene har gitt topplederne en langt større lønnsøkning enn det folk flest har fått. I noen tilfeller er økningen på ledernes lønnsslipp på over 70 prosent for femårsperioden.

Dette har skjedd samtidig som strømprisen har skutt i været for både private husholdninger og næringslivet.

– Eventyrlig vekst

Når de høye lederlønningene skal forklares, går én formulering igjen i årsrapportene: Selskapene skal ha konkurransedyktige betingelser, men ikke være lønnsledende.

Professor Kjell G. Salvanes ved Norges Handelshøyskole (NHH) er overrasket over BTs funn og kaller ledernes lønnsvekst «eventyrlig».

– Det er ikke troverdig når de sier at de ikke vil være lønnsledende. De er jo lønnsledende, sier Salvanes.

Han mener argumenter om å måtte tilby så høy lønn for å være konkurransedyktig ikke henger helt sammen.

– Dette er offentlig eide selskaper. Konkurransen er ikke unik, for eksempel sammenlignet med store norske selskaper i internasjonal konkurranse. Det kan ikke være så vanskelig å få tak i flinke ledere på dette nivået, sier Salvanes.

Lønnsvekst på 75 prosent

Lønnsveksten for toppsjefen i Haugaland Kraft er blant de aller sterkeste, med hele 75 prosent økning siden 2019.

Haugaland kraft eies av flere vestlandskommuner, blant annet Fitjar, Sveio, Etne og Ullensvang.

Pablo Barrera begynte som konsernsjef i Haugaland kraft i 2022. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Barrera ønsker ikke å kommentere lønnen og viser til styrelederen. Han har tidligere fortalt Haugesunds Avis at han ikke tok jobben på grunn av lønnen.

Styreleder Petter Steen forsvarer økningen.

– Vi fikk en meget dyktig direktør. Det var en forhandling, sier Steen, som i mange år var Høyre-ordfører i Haugesund.

Den nye toppsjefen er vokst opp i Haugesund, og kom fra en lederstilling i gjødselgiganten Yara.

Styreleder Steen forteller at det nye lønnsnivået ble avklart med eierne.

– Det er et evig dilemma når du har offentlig eide selskaper som konkurrerer med private virksomheter. Det er dårlig forvaltning av samfunnets midler hvis vi ikke har dyktige ledere, sier Steen.

– Ettertraktet

Sveio kommune eier 3,9 prosent av Haugaland Kraft. Ordfører Andre Mundal Haukås (H) sier at det er et stort ansvar å lede kraftkonsernet, blant annet med å sikre stabil kraftforsyning i regionen.

– Det er viktig for oss som eier at vi har flinke folk som kan ivareta dette ansvaret. Det har vi med Pablo, sier Haukås.

I Ullensvang kommune mener ordfører Roald Aga Haug (Ap) at lederlønningene generelt er for høye.

Han forsvarer likevel Barreras lønn, som nå er oppe i 3,6 millioner kroner.

– Han var svært ettertraktet, og styret måtte strekke seg langt for å få ham. Og han har jo selv sagt at lønnen hans ble halvert da han tok jobben i Haugaland Kraft.

Pablo Barrera er i godt selskap.

De 20 største offentlig eide selskapene har i snitt gitt topplederne en lønnsvekst på 32,2 prosent de siste fem årene.

Den gjennomsnittlige lønnsmottaker har måttet nøye seg med en oppgang på 23,7 prosent i samme periode. Også den jevne norske administrerende direktør har måttet ta til takke med en langt mer moderat lønnsutvikling enn sine kraftkollegaer, med 26,9 prosent lønnsøkning.

– Forventer mer av lederne

LO-nestleder Are Tomasgard mener lønnsfesten undergraver selve grunnlaget for lønnsoppgjørene i Norge. Han understreker at også topplederne må holde seg til det partene i arbeidslivet forhandler seg frem til.

– Når vi ser at noen tar ut betydelig mer i lønn enn frontfagetfrontfagetFrontfagsmodellen er måten vi forhandler lønn på i Norge. Konkurranseutsatt eksportindustri forhandler først og legger dermed rammen for alle andre lønnsoppgjør., både målt i prosent og kronebeløp, undergraver det hele ideen bak frontfaget. Vi forventer rett og slett mer av våre toppledere, skriver han i en melding.

Han understreker at dette gjelder både for kraftsektoren og for andre bransjer med «superprofitt som følge av dyrtid, energimangel eller krig».

I snitt tjente de 20 toppsjefene 3,8 millioner i fjor. Øverst troner Statkraft-sjefen, med en årslønn på 7,8 millioner kroner.

Til sammenligning tjener statsminister Jonas Gahr Støre 2,1 millioner.

Strømprisene økte kraftig i årene 2021 og 2022. Foto: Erik Flaaris Johansen / NTB

NHH-professor Kjell G. Salvanes påpeker at selv om selskapene har gått godt, er det ikke først og fremst på grunn av toppsjefenes innsats.

Forklaringen er den voldsomme økningen i kraftprisene.

– Det er det ingen grunn til at sjefene i disse selskapene skal øke lønnen så mye mer enn alle andre.

Eviny med lavest vekst

Konsernsjef Ragnhild Janbu Fresvik i Eviny har lavest lønnsvekst av kraftsjefene. Mens hennes forgjenger Jannicke Hilland i 2019 fikk 3,2 millioner kroner i lønn, var Fresviks lønn i 2024 på 3,4 millioner kroner.

Noe av det første hun gjorde som toppsjef, var å varsle kutt av 100 stillinger og 250 millioner kroner i kostnader.

Styreleder Karl Erik Kjelstad i Eviny sier at selskapet skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende.

– Fresvik avstod på eget initiativ fra lønnsjustering i fjor, med bakgrunn i kostnadskuttene som ble gjennomført, skriver Kjelstad i en e-post.

Ragnhild Janbu Fresvik er konsernsjef i Eviny. Foto: Silje Katrin Robinson (arkiv)

Lønnvekst på 83 prosent

Konsernsjef Eirik Frantzen i Nordkraft, et av de minste kraftselskapene på oversikten, har en av de største lønningsposene. Lønnen har ligget på langt over fire millioner kroner helt siden 2022.

I 2024 var lønnen 4,9 millioner kroner, noe som gir en lønnsvekst på over 83 prosent på fem år.

Styreleder Hugo Thode Hansen forklarer veksten med at Frantzen fikk en bonusordning i 2021.

Statkraft er største eier i tre store regionale kraftselskap: Eviny, Å energi og Skagerak Energi.

Eieransvarlig Asbjørn Grundt sier at Statkraft følger statens retningslinjer for lederlønninger, som blant annet sier at betingelsene skal være «konkurransedyktige, men ikke lønnsledende».

– Vi vil ikke miste de flinke folkene. Det er et nasjonalt arbeidsmarked vi konkurrerer mot, sier Grundt, som sitter i styret i Å Energi og Skagerak.

Han trekker paralleller til Equinor-sjefen som tjener 20 millioner kroner i året.

– Vi har ikke skilt oss ut med å være aggressive på lederlønninger, sier Grundt.