Studenter bør ikke straffes av Lånekassen for å jobbe

Studenter bør ikke straffes økonomisk for å jobbe. Foto: Shutterstock

DEBATT: ​​Det er lite som er så avhengighetsskapende som studiestøtten. Ikke fordi det er spesielt digg i seg selv, men fordi staten straffer deg hver gang du prøver å klare deg uten.

Når studentene i Stavanger starter et nytt semester ved UiS, er det ikke bare pensum og forelesninger som preger hverdagen. For mange følger også økonomiske bekymringer med på kjøpet. Det handler ikke bare om en trang studentøkonomi her og nå, men også om et system som skyver problemene videre ved å tvinge studentene inn i stadig mer gjeld.

Nettopp når en student forsøker å stå på egne ben, blir straffen tydelig. Jobber du noen ekstra vakter på Coop eller på et serveringssted, kuttes stipendet. Tjener du litt mer enn grensen, venter skattetrekk eller reduksjon i støtte. Staten står i bakgrunnen og advarer: «Tjener du for mye, mister du stipendet.»

Samtidig vet alle studenter i Stavanger at utgiftene er høye. Matprisene stiger, husleien presser budsjettet, og buss- og togbillettene gjør hverdagen dyrere. Når mer studiestøtte i form av lån fremstår som et tryggere alternativ enn deltidsjobb, ender studentene opp fanget i et system som gjør gjeld til normen. Tallene viser konsekvensene: I 2019 var 127 000 personer ute av stand til å betale regningene til Lånekassen. I 2024 hadde tallet vokst til 214 000.

Hvis systemet belønnet de som tar ansvar, gjorde det enklere å jobbe uten å miste stipend og ga mer rom til å tjene egne penger, ville langt flere studenter hatt mulighet til å stå på egne ben. De ville gått ut i voksenlivet med lavere gjeld, mer erfaring og større frihet.

Studiestøtten er viktig for å sikre lik rett til utdanning. Men slik ordningen fungerer i dag, opptrer staten som en gjeldsdriver: den lokker med lån og straffer forsøkene på å klare seg selv. Det bør være omvendt.