Studenter i utlandet opplever historisk prissjokk – Rikke (22) har 900.000 i studielån

For bare en uke siden pakket Rikke Hauge Aksland sammen livet sitt i London.

Etter tre år med psykologistudier i den britiske hovedstaten, er hun nå tilbake på norsk jord for en sommerjobb ved en rusinstitusjon i Haugesund.

Til høsten står en mastergrad i Danmark på planen.

Utenlandsdrømmen har imidlertid hatt en pris.

– Det har jo på et vis gitt meg et dårligere utgangspunkt, fordi jeg sitter igjen med høyere gjeld.

Hun er likevel klar på at utenlandsstudiene ikke er noe hun ville vært foruten.

– Jeg var villig til å ta en risiko, og heller prioritere opplevelser og erfaring, sier hun.

– Jeg visste at jeg ville reise ut for å studere. London er langt hjemmefra. Samtidig er det bare en kort flytur borte.

Færre norske studenter velger å gjøre som Rikke. For studieåret 2025–2026 var det 13.000 studenter som fikk støtte til en grad i utlandet. Det er det laveste siden 2009–2010.

Dyrtid og usikker verden

Til sammenligning var det for ti år siden 17.500 som tok graden sin i utlandet. Det viser en fersk rapport fra Statens lånekasse for utdanning.

Rapporten peker på at det er flere grunner til nedgangen. Blant annet en usikker verdenssituasjon. I tillegg til en svak krone over en lengre periode.

– Det var dyrt å bo og leve i London. I tillegg måtte vi jo betale skolepenger hvert år, sier Aksland.

Med 900.000 i lån fra Lånekassen, vet hun at hun har en del mer å nedbetale enn venninnene som har studert i Norge.

– Men det er verdt det. Jeg er ennå ung, og jeg har fått en kompetanse jeg ikke ville fått i Norge. Dessuten skal jeg ikke etablere meg på en del år ennå, sier 22-åringen.

Hun legger til at rundt 300.000 av lånet vil bli gjort om til stipend når bacheloren er godkjent. Dette skjer etter at hun har fått vitnemålet i september.

Kan få konsekvenser

Utenlandsstudenter har i snitt 810.000 kroner i gjeld etter endt utdanning. Til sammenligning har studenter i Norge 480.000.

Både norske studenter og utenlandsstudenter har opplevd en økning i gjeldsbyrden de siste årene.

Gjelden kan få konsekvenser for hva man får i boliglån.

– Man må se på hvilke inntektsutsikter personene har når de skal etablere seg. Ser man at den helhetlige rammen er god, er det viktigst, sier markeds- og partneransvarlig Terje Hamre i Norsk familieøkonomi AS.

Han sier lånekriteriene varierer fra bank til bank.

DNB opplyser at utenlandsstudenter vurderes på samme måte som andre.

– Vi ser alltid på helheten i økonomien. Reglene sier at du maks kan låne inntil fem ganger inntekten din. Hvor mye du har i lån fra før, inkludert studielån, har altså noe å si for hvor mye mer du kan låne, sier Ann Mari Berg Fjelltveit, divisjonsdirektør for Personmarked i DNB.

I tillegg ser banken på inntekten, og hvor stabil den er. Også egenkapitalen vurderes.

– Kravet er normalt 10 prosent egenkapital, men i enkelte tilfeller kan vi gjøre unntak fra den regelen.

Unik kompetanse

Men det er også flere fordeler med å ta en grad i utlandet, mener eksperter.

En undersøkelse utført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) fra 2025, viser at studenter med en hel grad fra utlandet gjør det bra i arbeidslivet.

– Man får unik internasjonal erfaring, blir flinkere i språk og får bedre forståelse for andre kulturer, sier seniorrådgiver Terje Kolbu Jacobsen i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Han legger til at de også får andre ferdigheter arbeidsgivere liker.

– Som selvstendighet og tilpasningsdyktighet. I tillegg kommer faglige fordeler ved å studere på gode universiteter i utlandet.

Både Direktoratet og ANSA (Association for Norwegian students abroad) mener det er økonomiske grunner til at færre velger en grad i utlandet.

– Det har blitt mye dyrere å studere i utlandet. Skolepengene er høyere, og mange studenter sliter med å få endene til å møtes, sier president Maud Alfstad Bjørgum i ANSA.                     

Men hun legger til at de stiller veldig sterkt i jobbmarkedet. Det er Rikke Hauge Aksland glad for å høre.

– Jeg ville valgt det igjen. Og jeg anbefaler andre å gjøre det, sier hun.