Studiefinansieringen skal utredes: – Alle vil måtte jobbe ved siden av

Regjeringen vil ha en helhetlig gjennomgang av utdanningsstøtten. I høst blir et utvalg nedsatt som skal levere sine anbefalinger i 2027.

– Dette har vi etterlyst lenge, sier leder for Norsk Studentorganisasjon Sigve Næss Røtvold til VG.

430 000 studenter og elever mottar støtte fra Lånekassen i 2024–2025. 43,5 milliarder kroner utbetales i lån og stipendstipendEn form for økonomisk støtte som ikke trenger å betales tilbake, ofte gitt til studenter for å hjelpe dem med å dekke utdanningskostnader. dette studieåret.

– Jeg tror vi er for dårlige til å møte bredden av studentgrupper. Stadig flere er voksne og har jobbet noen år, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) til VG.

Da studiefinansiering sist ble utredet for 25 år siden, sto hun på barrikadene for studentene.

– Som daværende leder i Norsk Studentunion fulgte jeg prosessen tett. Det var veldig spennende og mange grep ble tatt. Nå er liksom ringen sluttet, sier Ap-statsråden.

Aasland i 1999, da hun ledet studentorganisasjonen. Foto: Thomas Andreassen / VG

Aasland påpeker at hovedtrekkene i ordningene for studielån og stipend har bestått gjennom tiår der studentene og arbeidslivets behov har endret seg mye:

• Siden 2000 har antall studenter ved universiteter og høyskoler økt fra 100.000 til 300.000. Antallet som bruker Lånekassen, har økt fra om lag 700 000 til 1,2 millioner i dag.
• Studentene er blitt en mer sammensatt gruppe: Flere vil studere deltid, flere studerer lenger og senere i livet, flere vil kombinere studier med jobb.
• Vi vet ikke nok om utdanningsstøtten bidrar til like muligheter for utdanning eller er med på å løse utfordringene med mangel på arbeidskraft og kompetanse.

Ni av ti studerer på heltid, ifølge Lånekassen. Foto: Gisle Oddstad / VG

Statsråden sier at veksten i unge studenter kommer til å flate ut mot 2030.

– Samtidig kommer vi til å få større behov for påfyll av kunnskap gjennom livet. 70 prosent av de som i dag går i fagskolene, er voksne som er i jobb, som gjerne har familie og huslån.

Aasland tror de har behov for helt andre ordninger enn støtte til livsopphold.

– Eksempelvis muligheten til å jobbe noe redusert. Der kommer vi til kort i dag.

Aasland påpeker at nivået på studiestøtten er økt de siste årene, slik at heltidsstudenten skal få tilstrekkelig rom til å lese på heltid.

– Alle studenter vil måtte jobbe ved siden av studiene. Slik vil det være i fremtiden også. Men det er viktig å fortsette å forbedre studentenes økonomi, slik at vi får bedre balanse mellom jobb og studier.

Karina (21) har fire jobber ved siden av studiet – se video:

Aasland sier at foreldres utdanningsnivå og økonomi påvirker om barna tar høyere utdanning.

– Vi har fortsatt en stor jobb å gjøre med sosial mobilitet. Det skal ikke være sånn at alle blir akademikere. Men det skal heller ikke være sånn at bare akademikernes barn blir akademikere.

Hun tror informasjon og forutsigbarhet er viktig, dersom «arverekken» skal brytes.

– Vi må overbevise flere om at det er en god investering å ta opp studielån. Vi må informere bedre hva du får av gjeld, i forhold til hvilken livsløpsinntekt du kan forvente.

Statsråden ønsker også at flere skal synes at det er gunstig å få barn i studietiden.

– Vi må se om vi kan ta grep, slik at unge stifter familie tidligere. Er svaret stipender, er det ettergivelse av gjeld eller utsettelse av tilbakebetaling, spør Aasland.

Det offentlige fødselstallutvalget la frem tre relevante forslag i vår:

• Ekstra barnetrygd til foreldre under 30 år
• Økning av foreldrestipendet på 25.000 kroner
• Reduksjon av studiegjelden på 25.000 kroner til foreldre under 30 år som er i utdanning

Foto: Gisle Oddstad / VG

Studiestøtten brukes også til å motivere til utdanning som samfunnet har stort behov for.

– Lærere, for eksempel, får jo avskrevet mye studielån. Bør vi tenke mer systematisk på slike virkemidler, også for andre typer utdanning der vi mangler arbeidskraft, spør Aasland.

Hun tror en oppdatert finansieringsordning som legger til rette for livslang læring, vil gi god kompetanse i arbeidslivet og sikre innovasjoninnovasjonUtvikling av nye ideer, produkter eller metoder som forbedrer eller fornyer eksisterende løsninger. og omstilling.

– Ser du for deg at utvalgsarbeidet vil resultere i at hele potten må økes markant?

– Utvalget skal først og fremst se på innretningen. Studiestøtten har økt mye de siste årene, og det er Stortinget som må bestemme hva som skal være nivået.

– Kan det bli en omfordeling, fra de unge til voksne som studerer på si?

– Heltidsstudenten skal ikke få dårligere vilkår, sier statsråden.

Regjeringen skal i denne stortingsperioden knytte studiestøtten til folketrygdens grunnbeløp, slik at studielånet justeres i takt med prisveksten i samfunnet.

– Det er allerede bestemt, men jeg kan ikke si når det kommer, sier Aasland.

– Det er utrolig viktig at studiestøtteordningene skal gjennomgås, for i dag treffer de ikke studentenes faktiske behov, sier leder i Norsk Studentorganisasjon Sigve Næss Røtvold.

Studentorganisasjonen har lenge ment at studiestøtten skal økes og knyttes til 1,5 GGG er Folketrygdens grunnbeløp: En fastsatt sum som brukes som referanse for beregning av ulike trygdeytelser i Norge, og som justeres årlig i takt med prisveksten..

– Studentøkonomien er fortsatt for trang. Støtten har vært underregulert i mange år. Vi må jobbe så mye at deltidsjobben går ut over studiene og egen psykisk helse, sier Røtvold.

Sigve Næss Røtvold

Leder Norsk Studentorganisasjon

Han minner regjeringen om at Ap har lovet studentene å knytte studiestøtten til folketrygdens grunnbeløp – og at første mulighet er det kommende statsbudsjettet.

– En gjennomgang av studiefinansieringen kan ikke bli en hvilepute som gjør at satsingen på studentøkonomi stopper opp, sier studentlederen.

Studentorganisasjonen forventer at utredningen sikrer tiltak som gjør at det faktisk er lik rett og mulighet til å ta høyere utdanning.

– Vi forventer også at vi som representerer studentene i Norge, får være med og utforme løsninger for morgendagens studiestøtteordninger.