Stygt eller fint i Paradis?

DEBATT: Det er bra at folk engasjerer seg i hvordan byen skal se ut. Og da er det absolutt lov til å snakke om stygt eller fint. Men det kan gjerne skje på en mindre lettvint måte enn det som gir flest klikk.

Den foreslåtte utbyggingen i Paradis har en ambisiøs, moderne arkitektur og et rikt, grønt landskap. Foto: Gilhardi og Hellsten arkitekter

Kristin Hoffmann fortsetter sin jakt på arkitekter, denne gang har hun fått tak på selveste byarkitekten. Det er ikke første gang vi er uenige om Paradis.

Når byarkitekten mener noe annet enn «folk flest» – må han vel være helt på tur, eller? Er de foreslåtte nye kontorbyggene i Paradis stygge eller fine? Byarkitekten mener de har mange gode egenskaper. Det som kalles for visuelle kvaliteter; handler om at bygg skal se bra ut i seg selv, i forhold til sin funksjon og hvordan de passer inn i omgivelsene.

Er de pilledosetter?

Kontorbyggene som foreslås er utformet etter rammene gitt av kommunens områdeplan. Den bestemmer maks høyder og hvor mange kvadratmeter som kan bygges. Innenfor disse rammene foreslår arkitektene to grupper bygg; en klynge rundt et felles uterom mot Strømsbroa, og en gruppe på tre bygg nord for dette, der utbyggingsområdet er smalere. I begge gruppene er byggene brutt ned i mindre volum, med ulik høyde og korte fasadelengder. Løsningen gir romlig opplevelsesrikdom, med mellomrom med ulik rytme, dybde og med noen passasjer. Det er en kvalitet.

Og siden byggene ikke henger på en kvartalsstruktur, er det landskapet som binder sammen. Og det er riktig frodig! Med den foreslåtte beplantningen vil det bli et vakker, langstrakt parkbelte på denne siden av Hillevågsvatnet. Det vil være et viktig tilskudd i å åpne området for flere.

Og så; byggene – er de pilledosetter? Kontorbygg har store vinduer. Her er de utformet i en godt avstemt komposisjon og på en måte som gir dybde i byggenes fasader. Utformingen i sørlige del er mest forseggjort, der variasjon i formater har rytme og størrelsen åpner bebyggelsen. I tillegg har byggene et godt utviklet møte med bakken med det frodige landskapet som tar imot og danner overgang mellom bygg og promenade. Byggenes ulike høyder gir også en fin avslutning mot himmelen, understreket av en inntrukket gesims. Bygningene mot nord er enklere, og knytter seg til en mer rolig bybyggingstradisjon.

Hardt språk hjelper lite

Jeg liker også godt den foreslåtte material- og fargebruken; fra tre i sør til tegl i nord, med graderte farger. Her er det brukt materialer med høy kvalitet. Det er også en god balanse mellom det mer ekspressive tunet mot Strømsbroa; som har mange retninger og ulike fasadelengder – opp mot de mer regulære volumene mot nord. De er ikke kjedelige; de har også variasjon, men på en avdempet måte. Det er litt som tradisjonelle bykvartaler, som kan ha lik bebyggelse, men der små variasjoner er nok til å gjøre en forskjell.

I byarkitektens innspill til planen etterlyses en bedre sikring av det arkitektene forsøker å oppnå, slik at byggene faktisk blir slik når de bygges. Derfor ser arkitektene nå på en formingsveileder for både bygg og landskap. Det er en anledning til å videreutvikle utformingen og formidlingen av den.

Debatten om byens utseende er viktig, men jeg tror vi går glipp av mye hvis den blir for polarisert. Da blir takhøyden lav og posisjonene fastlåste. Jeg tror ikke Arkitekturopprørets harde språk er til hjelp her. Det er kanskje på tide å se bak fasadene?