Subsidierer Zambia – skal gi kutt i Norge

2 hours ago 1

Norge og Zambia har signert en stor klimakvoteavtale.
Avtalen kutter 3,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i Zambia som kan brukes i Norges klimaregnskap.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen understreker viktigheten av fleksibilitet i klimapolitikken.

I dag offentliggjør klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) den største avtalen om klimakvoter som Norge har inngått med et land utenfor EU.

– Verden ser annerledes ut. Det må vi som driver med klimapolitikk erkjenne. Vi må tørre å tenke om det er behov for å justere kursen, sier Eriksen til VG.

Han får ros av Frp-leder Sylvi Listhaug, men kritikk av rødgrønne partier.

Han erkjenner at å bruke noe mer klimakutt i utlandet, som kan brukes i oppfyllelse av norske klimamål, er en utvikling tilpasset fremtiden.

– Vi må utfordre den litt rare skillelinjen som klimapolitikken har hatt, sier Eriksen.

– Å gjøre ting hjemme og det å gjøre ting ute. Vi skal fortsatt gjøre mye hjemme og det skal vi gjøre. Klimaavtalen med EU sier det tydelig og det er bra at norsk industri kutter sine utslipp som styrker deres konkurransekraft:

– Men en del ting trenger vi ikke å tvinge oss selv til å gjøre hjemme, hvis det finnes bedre måter på gjøre det på uten i verden. Vi må tørre mer på bruken av slike verktøy fremover, sier Eriksen.

Han sier at Norge har jobbet mye med å utvikle godt regulerte kvotemarkeder for å måle og rapportere utslipp.

– Samarbeidet vi signerer med Zambia onsdag dreier seg om å kutte utslipp med 3,5 millioner tonn CO2 over en tiårsperiode. Det er den største kjøpsavtalen Norge har inngått om kvotekjøp utenfor EU.

– Og et godt eksempel på hvorfor jeg mener vi må tørre å bruke denne type verktøy, fortsetter han og viser til at Zambia ligner på Norge på én måte:

Parisavtalen

Den 10 år gamle klimaavtalen fra Paris åpner for at land frivillig kan samarbeide om utslippsreduksjoner som overføres mellom land for bruk mot utslippsmål. Dette omtales ofte som handel med klimakvoter.

Regjeringen mener at slike samarbeidsavtaler kan bidra til å øke farten og omfanget på den globale omstillingen til fornybar energi. Ved å gå inn med finansiering, kan Norge også stimulere til at private investorer setter penger inn i grønne løsninger for å realisere halvannen grad-målet.

Ifølge klimaministeren finnes det ikke et fungerende marked for dette. Norge ønsker å være med å lage et slik marked for å få en riktig pris på CO₂-kvoter.

Vannkraften er den største kilden til elektrisitetsproduksjon i Zambia.

– Det er veldig utfordrende med økende tørke som følge av klimaendringene. De har behov for flere bein å stå på og dette prosjektet har vi veldig tro, sier Eriksen.

Han sier at Zambia i lange perioder med tørke er nødt til å ty til kullkraft og diesel-aggregat.

– Solkraft med batterilading vil gi 300 megawatt strøm i Zambia, i stedet for forurensende energi fra kullkraft og diesel.

Bør Norge ta alle utslippskutt av CO₂ innenlands?

aJa. bNei, det blir for inngripende, og bør delvis skje med kjøp av klimakvoter. cUtslippskuttene er altfor ambisiøse og bør tas betydelig ned.

Det er et prosjekt som utløser store private investeringer lokalt.

– Hvor mye går Norge inn med?

– Det er foreløpig litt usikkert hvor stor rammen blir i Zambia. Vi har fullmakt fra Stortinget om å kunne kjøpe kvoter for inntil 15 milliarder kroner over budsjettet.

Kutter 3,5 mill. tonn CO₂

– Hvordan skal fordelingen av utslippskutt fordeles mellom Zambia og Norge?

– Ved å være med å utløse disse utslippskuttene i Zambia får Norge kutt på de 3,5 millioner tonn som jeg nevnte. Men utslippskuttene i Zambia vil være mye større som følge av at også private investeringer vil bidra, sier Eriksen.

De årlige utslippene i Norge er i dag rundt 45 millioner tonn. Det betyr at utslippskuttet fra Zambia tilsvarer 7,7 prosent av utslippene i Norge, som kan ta det inn i klimaregnskapet over de neste 10 årene.

– Er det noe vi ikke har fått med oss? Har Frp fått plass i Støre-regjeringen?

Han ler.

– Det er ganske stor forskjell på Ap og Frp i klimapolitikken. Eksempelvis når det gjelder det mest effektive internasjonale klimaverktøyet Norge noensinne har bidratt med:

– Regnskogsatsningen. Det foreslår Frp å legge ned i sitt alternative statsbudsjett.

Vi spør om Frp, fordi det er partiet som i stor grad har basert sin klimapolitikk på at vi kan kjøpe kvoter i andre land.

– Vi ser i praksis at de ikke prioriterer penger til å følge opp sin politiske linje med å kutte ute.

Han vet at det de nå gjennomfører er en omlegging av Aps klimapolitikk.

– Vi må tørre å ta denne type debatter, sier klimaministeren.

– Du vet du vil få kritikk fra partiene på venstresiden?

– Ja, det er jeg klar over. Men hvis vi, som er opptatt av å Norges klimamål, og som ser at verden ser litt annerledes ut nå, ikke lykkes, da er jeg redd for at klimapolitikken blir borte fordi den fremstår som urealistisk.

– Effektive tiltak

Han sier at virkeligheten er endret.

– Vi har de siste fire årene kuttet utslipp i et helt annet tempo enn tidligere. Ti prosent av våre utslipp. Det er bra og det skal fortsette. Men å sette det opp mot effektive tiltak som virker ute i verden, vil jeg advare veldig sterkt mot.

Han tar frem et retorisk argument:

– Jeg har aldri hørt at noen på venstresiden vil legge ned regnskogsatsingen for å bruke pengene på kutt i Norge i stedet.

– Det vil bli sett på som et bevis på at Norge ikke klarer å nå klimamålene sine og må bruke kutt ute for å få vårt klimaregnskap til å gå opp?

– Nei, det viser at det går an å nå de nasjonale klimamålene, men at vi er nødt til å gjøre det ved å bruke fleksibilitet og de verktøyene som finnes i Parisavtalen for å få det til.

Regjeringen varslet allerede før jul at det vil komme et linjeskifte, og har gitt signalene siden 2024.

Nå effektueres det.

Fra før har Norge inngått avtale om reform av fossile subsidier – med utslippskutt i det norske klimaregnskapet – med Usbekistan.

Men Zambia-avtalen tar denne linjen lenger. Det er den største avtalen Norge hittil har inngått, og den som gir størst utslippskutt.

Frp-ros

Frp-leder Sylvi Listhaug roser Ap og ønsker velkommen etter.

– Det er kjempebra at Arbeiderpartiet omsider begynner å innse at Norge ikke har sin egen atmosfære og ønsker å kjøpe klimakvoter for å kutte utslippene der det har størst effekt. Dette har Fremskrittspartiet sagt lenge:

– FrP har lenge forsøkt å fortelle at klimautslipp ikke kjenner landegrenser og at vi derfor må kutte der det er mest mulig kostnadseffektivt, sier hun.

MDGs Frøya Skjold Sjursæther advarer mot Aps nye linje.

– Dette ser ut som et flott prosjekt, men vi er sterke motstandere av at vi skal kutte mindre utslipp i Norge fordi vi har bidratt til å bygge solceller i utlandet. Det fysisk umulig å løse klimakrisen uten at rike høyutslippsland som Norge også omstiller seg på hjemmebane:

– Dette må ikke brukes som påskudd for å bremse omstillingen i Norge, sier Sjursæther som sitter i Stortingets Energi- og miljøkomite.

SV-nestleder Lars Haltbrekken er positiv, men kritisk.

– Dette er i utgangspunktet et supert tiltak! Norge er helt nødt til å bidra til klimakutt i resten av verden. Men vi bekymrer oss for at Ap ikke også er villig til å kutte utslipp her hjemme. Norge ta ansvar også på hjemmebane.

Read Entire Article