Surrealistiske krav for å bli psykolog

Vitnemålet fra videregående behandles som et magisk papir, skriver Edvard Nordbø.

Hva om det viktigste for å bli psykolog ikke var karakterene dine, men hvordan du møter mennesker?

Snittet for profesjonsstudiet i psykologi ved norske universiteter er 5,6 for førstegangsvitnemål og 6,7 for ordinær kvote med tilleggspoeng. Det betyr at man må prestere nærmest perfekt i 70 prosent av fagene og nest best i resten. Om man ikke kommer inn på første forsøk, kan man samle tilleggspoeng – men de fleste av disse skal fjernes innen 2027/28, ifølge Khrono.

Et av hovedargumentene for å fjerne tilleggspoeng er ønsket om at elever skal gå rett fra videregående til studier. Men hva om det er klokt med litt livserfaring før man begir seg ut på en seksårig akademisk utdanning for så å bli plassert som 25-åringer på psykiatrisk avdeling for å gi premature livsråd?

Kan dra til Danmark, men ...

Om man til tross for utilstrekkelig karakterkort fortsatt ønsker å bli psykolog, kan man ta opp fag. Med tanke på avskaffelsen av tilleggspoeng betyr dette i praksis at livserfaring er irrelevant, og prestasjon på videregående skole er alfa og omega.

En alternativ vei er bachelor i Lillehammer. Med B-snitt og jobberfaring kan man søke master i Danmark eller Polen. Etter master kreves to års praksis i selvsamme land, før Helsedirektoratet eventuelt godkjenner utdanningen. Flere har opplevd at utdanningen ikke lenger er kompatibel med norske krav, blant annet i Ungarn.

Et magisk papir?

Vitnemålet fra videregående behandles som et magisk papir som skal forutsi arbeidsevne, uavhengig av fagenes relevans. Etter endt pedagogikkutdanning og jobberfaring i barnevernet ønsket jeg å ta et steg nærmere drømmen om å bli psykolog. Men jeg innså raskt at måtte ta opp nesten alle fag foruten psykologi for å kvalifisere.

Å pugge bergarter, bøye spanske verb og lære partiell derivasjon føltes meningsløst, og jeg valgte derfor bachelorløpet i Innlandet. Etter endt første år viser det seg at svært få av tredjeklassingene kom videre til Danmark. Dette er tungt for dem som har lest, jobbet som forskningsassistenter eller i frivillige verv i tre år for å forbedre CV-en, i tillegg til et tilnærmet plettfritt karakterkort.

Psykisk lidelse og hjelpeevne

Denne kronikken kan virke som en klagesang fra en psykologistudent. Men det er hverken meg eller mine medstudenter det er mest synd på.

Antall ungdommer som sliter med angst, har doblet seg de siste ti årene. Antall jenter med ADHD har tredoblet seg, parallelt med en oppgang i depresjon på 50 prosent i samme aldersgruppe, ifølge FHI. På toppen av dette mangler ifølge VG én av fem kommuner tilstrekkelig psykologtilbud, og den gjennomsnittlige ventetiden er 55 dager – ofte lengre enn det en deprimert orker å vente, ifølge Helsedirektoratet.

Når systemet ikke klarer å lindre smerten, kan selvskading, rus eller i verste fall selvmordsforsøk være konsekvensene. I min jobb på psykiatrisk avdeling og i barnevernet har jeg bevitnet slike strategier i et ønske om å bli tatt på alvor.

Antidepressiver og antipsykotika er essensielle for å lette på trykket, og bruken er en av grunnene til halveringen av antallet sengeplasser i mentale institusjoner de siste 20 årene, ifølge Dagens Medisin.

Men er medisinering endemålet, eller et av symptomene på et manglende helsetilbud? Utskriving av antidepressiver for jenter mellom 20 og 24 år har tredoblet seg de siste ti årene. Det samme gjelder ADHD-medisinering hos begge kjønn de siste syv årene. ADHD-medisiner kan ifølge studier øke risikoen for kardiovaskulær sykdom, ifølge NHI, og antidepressiver kan potensielt øke selvmordsadferd.

Hva om vi økte den medmenneskelige hjelpeevnen heller enn den kjemiske? Mangelen på relasjoner er tross alt blant de viktigste årsakene til psykiske lidelser de viktigste årsakene til psykiske lidelser.

Hva er en god psykolog?

En av de viktigste faktorene for god behandling er relasjonen mellom pasient og behandler. Psykologens medmenneskelige kompetanse tillegges tre ganger så stor betydning som selve terapimetoden, ifølge psykologspesialist Dag Øystein Nordanger. Psykiske lidelser rammer et mangfold av individer, noe som også krever et mangfold av psykologer.

Likevel utdannes i stor grad de samme individene, nemlig gallionsfigurer som tilsynelatende mestrer alle aspekter ved livet, i hvert fall det akademiske. En skoleflink person kan selvsagt være en fantastisk psykolog, men er akademisk mestring den eneste faktoren?

Samfunnet oppfordrer ungdommer til å gi mer f ..., søke kontakt med andre, være ute i naturen og begrense skjermtid. Samtidig vurderer vi dem så godt som utelukkende ut fra deres evne til å sitte foran en skjerm, angstfulle for å prestere dårlig på en eksamen med liten relevans for deres fremtidige yrke.

Hva med å vurdere jobberfaring, motivasjonsbrev, arbeidsreferanser, praksis eller gi opptaksprøver som speiler studiene? Det virker mer rettferdig og vil forhåpentlig føre til et bredere mangfold av psykologistudenter.

Kanskje dette kan motivere ungdommer og voksne til å utvikle flere evner i sin søken mot en meningsfull karriere.