SV i skvis

Det har gått litt under radaren i diskusjonene etter valget. Fokus har naturlig nok vært på de to store taperne, Sp og Høyre. Men også SV gjorde et elendig valg.

I sin bok «I alle dager – min historie. Vår tid.» forteller Audun Lysbakken åpenhjertig om valgnatta for fire år siden. Den gang gikk SV fram, men mindre enn den daværende partilederen hadde trodd og håpet. I boka forteller han om sin egen skuffelse over 7,6 prosent.

Denne gangen fikk SV 5,6 prosent. Og det skjedde etter at partiet lenge ble genierklært fordi det ikke gikk inn i regjering med Ap og Sp, men fikk politiske gjennomslag i Stortinget.

Desto større ble nedturen ved valget.

Årsakene er trolig sammensatte.

Kirsti Bergstø har så langt ikke klart å ta opp arven etter Lysbakken. Det er i og for seg ikke overraskende. Hun har hatt kort tid på seg, og Lysbakken ble med årene en av politikkens aller beste debattanter. Han klarte også å kombinere engasjementet for både sosial rettferdighet og klima. Bergstø har på sin side ikke fremstått som like opptatt av klima.

Dette siste kan også være en av grunnene til at mange velgere gikk fra SV til MDG. SV selv hevder at disse stemte taktisk, og at de støttet MDG for å sikre rødgrønt flertall på Stortinget. Men ikke mange uker før valget var budskapet fra SV-topper at en stemme til MDG mest sannsynligvis ville være en bortkastet stemme, nok en gang.

Det var ikke riktig.

Med valgresultatet har SV fått to tøffe utfordrere, i nevnte MDG – og Rødt. Sistnevnte parti har moderert seg kraftig politisk og nærmet seg SV på flere områder.

Rødt har også noe som SV har svært få igjen av: Kjente profiler.

I SV har Audun Lysbakken, Kari Elisabeth Kaski og Torgeir Knag Fylkesnes gått fra borde. Alle de tre var dyktige og profilerte politikere. Kirsti Bergstø står tilbake som den stort sett eneste kjente SV-profilen. Rødt har på sin side kjente størrelser og gode debattanter som Marie Sneve Martinussen, Mímir Kristjánsson og Bjørnar Moxnes.

Det blir tøffe tak for SV framover.