SV-krise uten ende

En sannhet som er like gammel som meningsmålingene, er at man ikke skal legge for stor vekt på én enkelt måling. Men når meningsmålingene viser en tydelig utvikling, kan det være relevant å peke på én av dem.

En slik måling ble publisert av Alltinget og ABC Nyheter onsdag. Den viser SV under sperregrensa. Fattige 3,7 prosent sier de ville stemme på SV om det var valg i dag.

Det skal SVs ledelse være glade for at det ikke er. Men denne dystre målingen er del av en lang nedadgående trend for partiet.

Langt inn i forrige stortingsperiode luktet SV på 11-tallet på meningsmålinger. Men ved valget sist høst ble oppslutningen halvert. Partiet fikk bare støtte fra 5,6 prosent av velgerne.

De siste månedene har SV også vært preget av internt bråk. Fadesen etter kravet om stans i Oljefondets investeringer i Israel ble etterfulgt av snuoperasjonen rundt elektrifiseringen av Melkøya. Underveis har krav om partileder Kirsti Bergstøs avgang har kommet fra både Sørlandet og Troms.

Partilederen selv svarer som regel ved å vise til en pågående strategiprosess. Håpet er at den skal samle partiet og gi det et nytt liv.

Men parallelt med de indre problemene sliter SV tungt med tøffe eksterne konkurrenter. I forrige periode var SV på vippen og kunne presse regjeringen til venstre. Nå har SV fått et livskraftig Rødt til venstre for seg selv og et selvsikkert MDG som utfordrer SVs grønne profil. I tillegg fristes andre SV-velgere av styringspartiet Ap.

Hittil har ikke SV klart å svare på noen av disse utfordringene. I stedet famler partiet uten en tydelig profil – og med svært få tydelige politiske profiler. Et symptom på det er at de som krever Bergstøs avgang, knapt kan peke på noen alternative kandidater.

Dette siste står i sterk kontrast til Rødt, som nærmest bugner av politiske profiler og personligheter. Og som dermed blir en enda farligere konkurrent for SV.

SV har vært gjennom mange nedturer før. Men det har knapt sett så alvorlig ut som dette.