Fritt brukervalg eller politiske kjepphester?

Forslaget vil ikke løse noen bemanningskrise, de offentlige og eventuelt private aktørene vil konkurrere om å få tak i de samme kvalifiserte helsearbeiderne.

Forslaget inneholder ikke noen reelle argumenter om hva som vil bli så mye bedre for meg hvis jeg velger den private tjenesten. Tvert imot.

Jeg skal på dagtid bli kjent og fortrolig med de privat ansatte helsearbeiderne, trenger jeg derimot hjelp nattestid må jeg forholde meg til en fremmed og ukjent person fra den kommunale hjemmesykepleien.

Det verste med forslaget er at hvis jeg forsvinner inn i tåka og ikke lengre er i stand til å ta en selvstendig avgjørelse, skal en eller annen person bestemme at nå er du moden for privat omsorg. For å bedre resultatet, for den private tilbyderen.

Hvem er tiltenkt denne fullmakten?

Jeg siterer fra forslaget gjengitt i Fædrelandsvennen:

Dersom brukerne ikke er i stand til å velge, anbefales det at de penses inn i den private ordningen slik at målet nås. Det handler blant annet om at leverandøren skal sikres forutsigbar drift.

Ikke et ord om å tilføre midler til en offentlig etat som allerede er strekt med hensyn til bemanning.

Dette er ikke fritt brukervalg. Det er ideologisk manipulering.

Med et familiemedlem som var bruker av hjemmesykepleien gjennom syv-åtte år, vet jeg at stabilitet og gjenkjenning er en av de viktigste suksessfaktorene. Forslaget vil utvilsomt gi en mer fragmentert hverdag for brukerne av tjenesten.

Hvis målet er å heve kvaliteten på tjenesten så bruk heller midlene på å utdanne og ansette flere kvalifiserte helsearbeidere til den offentlige etaten som vet hva de driver med.

Mange av Fædrelandsvennens lesere er kjent med ordene «frels oss fra det onde». Jeg tilføyer «og private aktører i hjemmesykepleien».