1 week ago
16
– Saken passer inn i et mønster vi har sett flere steder i Europa de siste årene.
Publisert 08.05.2026 16:35
Fredag ble en kinesisk kvinne varetektsfengslet, siktet for medvirkning til forsøk på grov etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter.
Tre personer er siktet i saken, men foreløpig er kun kvinnen pågrepet.
PST mistenker at et norskregistrert selskap opererer som dekke for en kinesisk statlig aktør, som forsøker å etablere en mottager for satellittnedlasting.
Disse er «egnet for å samle data som kan skade grunnleggende norske interesser om de blir kjent for en fremmed stat», ifølge politiadvokat Thomas Blom i PST.
17. april tok de beslag i en 22 tonn tungt container med en mobil satelittmottaker på 22 tonn i Oslo havn.
PST har ransaket en adresse på Andøya, samt en adresse på Otta i Innlandet. Et norskregistrert selskap med eierskap i Singapore, kan knyttes til begge adressene, ifølge TV 2s undersøkelser.
Andøya huser romhavnen Andøya Spaceport, et oppskytningssted for forskningsraketter. Det er Norges eneste trenings- og skytefelt for testing av militær teknologi.
– Særlig intressant
– Basert på det som har kommet frem så langt, passer saken inn i et mønster vi har sett flere steder i Europa de siste årene, sier Anna Lioufas ved svenske Totalförsvarets forskningsinstitut.
Hun tror PST sitter på betydelig mer informasjon om saken enn det som er offentlig kjent.
– Det som gjør denne saken særlig interessant, er kombinasjonen av strategisk sensitiv infrastruktur, rom- og satellittvirksomhet, bruk av selskapsstrukturer og mellommenn, samt koblinger til personer med tilknytning til Kina.
I mars la Lioufas og to kolleger fram en større forskningsrapport som tok for seg personer som ble dømt for spionasje mellom 2008 og 2024. I forskningsrapporten omtales flere av de dømte som «observatører» som overvåker strategiske steder.
– En tidligere FOI-kartlegging av kinesiske investeringer i Sverige viser at det er ganske vanlig å forsøke å operere gjennom kommersielle eller sivile strukturer, sier hun.
Dette kan dreie seg om selskaper, forskningssamarbeid, teknologiinvesteringer eller personer som fremstår som vanlige entreprenører eller konsulenter.
– Når det gjelder hva man kan være ute etter, er informasjon med både sivile og militære bruksområder trolig av stor interesse for fremmede stater, sier Lioufas.
Bredt bilde
TV 2 snakket med Lioufas da hun i april presenterte funnene under Sikkerhetskonferansen i Oslo. Der omtalte hun innhentet etterretning som «puslebiter».
– Noe informasjon er gradert, noe er åpent og noe er sensitiv. Det er alle puslespillbitene sammen som er interessante. Det er det som skaper det store bildet, sa hun.
Sammen med kollegene Anna Wagman Kåring og Elina Elveborg Lindskog påpekte hun hvordan etterretningsvirkshometen har utviklet seg og at det er et bredt bilde også av hvilken informasjon som hentes inn.
– Hvilken type informasjon trenger man? Hva er det de ikke ser og hvordan kan de innhente den infoen? De bruker den informasjonen som er tilgjengelig, sa Lindskog.
– Særlig interessante mål
Hun tror vi fremover må regne med mer slik aktivitet i Norge og Europa.
– Det henger sammen med økt geopolitisk rivalisering, den voksende strategiske betydningen av teknologi og infrastruktur, samt at land som Kina og Russland i økende grad interesserer seg for romvirksomhet, satellittsystemer, havområder, energi og kritisk teknologi i nordområdene.
– Dette gjør også norske miljøer til særlig interessante mål for etterretningsinnhenting, legger hun til.
English (US)