Svenske tilstander blir norske

KOMMENTAR: «Forbrytelser som en tjeneste» er en ny kriminell forretningsmodell. Norsk politi står foran en ny type forbryter.

Statsadvokat Geir Evanger, til venstre, i aksjon i Sør-Rogaland tingrett. Foto: Jarle Aasland

«Vi oppdaget at vi sto overfor noe helt nytt. Det viste seg at personer som utøvde grove voldsforbrytelser, ikke hadde noen tilknytning til ofrene i det hele tatt».

Dette sa politiinspektør Kajsa Beckmann da hun forklarte seg for retten i drapsforbund-saken.

Beckmann er en av Sveriges fremste eksperter på organisert kriminalitet, og har særlig innsikt i den nye forretningsmodellen for de kriminelle nettverkene.

Vold på bestilling

Crime as a service, altså kriminalitet som en tjeneste, kalles det. Ofte forkortes det til CAS. Og det svenske Foxtrot-nettverket har adoptert denne forretningsmodellen i stor grad.

Du kan bestille kriminelle handlinger på samme måte som du bestiller mat fra Foodora eller en plass å overnatte på Airbnb. Betalingen går til en mellommann og du vil aldri behøve å treffe dem som utfører oppdraget.

Modellen bygger på et system der du har en bestiller, altså den som ønsker å få utført et oppdrag. Det kan for eksempel være å ta livet av en person, eller sprenge en bygning i luften, eller frakte et parti narkotika fra A til B.

Denne bestilleren tar kontakt med en rekrutterer på høyt nivå. Mange av disse lederne i de svenske nettverkene sitter langt unna, for eksempel i land i Midtøsten. Disse rekruttererne formidler oppdragene til «mellomledere» i det aktuelle landet.

Disse «mellomlederne» tar i sin tur kontakt med sine kontakter, som henter inn potensielle utøvere, altså dem som gjennomfører oppdraget.

Annonserer på sosiale medier

Nettverkene annonserer for virksomheten sin. Både på krypterte meldingstjenester som Signal og Telegram, men også på sosiale medier som Tiktok og Snapchat. Slik rekrutteres utøvere fra hele landet, noe som gir nettverket en jevn strøm av «rekrutter» som lar seg lokke av løfter om penger eller status.

Det kan virke utrolig at det finnes så mange som kan tenke seg å påta seg å drepe eller skade mennesker de ikke kjenner og aldri har møtt, men Beckmann kunne bekrefte at det er stor pågang for å få slike «jobber».

Den hovedtiltalte «Lukas» sa i retten at han tror at denne kriminelle forretningsmodellen bare kommer til å bli vanligere i årene som kommer, og helt ta over når det gjelder visse former for vold.

Hvem som helst

Det er også verdt å merke seg det Beckmann sier om hvem det er som tar på seg oppdrag, enten som utøvere eller som rekrutterere.

– De kommer fra alle samfunnslag. Noen har hatt en oppvekst som gjør dem sårbare for påvirkning, mens andre kommer fra helt vanlige familier. Og mange er villige til å reise langt bort fra hjemstedet for å utføre oppdrag.

Dette med bakgrunn ser vi også i drapsforbund-saken som går i tingretten nå. De fire involverte har til dels svært ulik bakgrunn og ulike oppveksthistorier.

Tar det på alvor

At både politimester Hans Vik og visepolitimester Gøril Våland dukket opp på tilhørerbenken, viser hvor alvorlig politiet tar denne nye kriminaliteten. De to hadde også invitert Beckmann til å holde et foredrag og svare på spørsmål på politistasjonen i Stavanger.

Vi snakker om en ny type forbryter.

Som Beckmann sa det: Mens vi for noen år siden så etter gjerningsmenn i de miljøene som var i konflikt med hverandre, opplever vi nå gjerningspersoner som ikke har noen tilknytning til noen av sidene i konflikten.

Politiet klarer ikke å bekjempe dette alene. Hele sivilsamfunnet må engasjeres dersom denne kriminaliteten ikke skal lykkes med å slå ordentlig rot i Norge.

En nær slektning av 19-åringen som er fengslet i England, er ansatt i Aftenbladet. Aftenbladet innledet våren 2025 et samarbeid med Aftenposten, som intervjuer denne 19-åringen og hans familie i Stavanger. Aftenbladet dekker saken etter vanlige journalistiske prinsipper og forholder seg som alltid til Vær varsom-plakaten.