Svikt i sikkerhetsapparatet rundt kronprinsessen

Hva som ble gjort fra PSTs side i forkant av kronprinsessens reise til Palm Beach i 2013, bør undersøkes, skriver innleggsforfatteren. Foto: TNS / SipaUSA

Når kronprinsessen utviste så dårlig dømmekraft, burde sikkerhetsapparatet rundt henne ha sørget for at besøket i Palm Beach ikke hadde funnet sted.

I en kronikk i Aftenposten 17. februar skriver to professorer i organisasjonspsykologi innsiktsfullt om etterpåklokskap og effektene av seksualforbryteren Jeffrey Epsteins sosiale nettverk. De fremholder at dagens vurdering av kronprinsesse Mette-Marits beslutning om å opprettholde kontakten med Epstein er farget av ny kunnskap. Kronikken er neppe ment som et forsvar av kronprinsessens handlinger, men kan lett oppfattes slik.

Norges omdømme

Kronikkforfatternes betraktninger om etterpåklokskap er interessante, men lite treffende når det gjelder Mette-Marits opphold i Epsteins villa i Palm Beach i 2013. Det er på det rene at hun googlet Epstein i 2011 og etterpå skrev til ham «Agree didn’t look too good :)». Den gang var det offentlig kjent at han var en dømt seksualforbryter.

Hva kronprinsessen faktisk fikk vite gjennom sitt Google-søk, er uvisst. Det vil muligens bli kjent i en varslet redegjørelse fra kronprinsessen. Foreløpig har hun i en uttalelse fra Slottet sagt at hun er veldig lei seg for ikke å ha forstått tidlig nok hva slags menneske Epstein var.

Når kronprinsessen utviste så dårlig dømmekraft, burde sikkerhetsapparatet rundt henne ha sørget for at besøket i Palm Beach ikke hadde funnet sted.

Som påpekt av TV 2s kongehusekspert Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen, har Det kongelige hoff og Utenriksdepartementet et ansvar for den oppståtte skaden på Norges internasjonale omdømme.

Hva gjorde PST?

Også politiet kan ha sviktet. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) utarbeider trusselvurderinger og gir råd om tiltak av betydning for norske interesser, virksomheter og enkeltpersoners sikkerhet, herunder medlemmer av kongefamilien.

Hva som ble gjort fra PSTs side i forkant av kronprinsessens reise til Palm Beach i 2013, bør undersøkes.

Den gang var det Den kongelige politieskorte (DKP), som var en del av Oslo politidistrikt, som utførte livvakttjeneste for kongefamiliens medlemmer. Først fra 1. januar 2022 ble livvakttjenesten for kongefamilien en oppgave for PST.

Kan det ha vært en kommunikasjonssvikt mellom PST, som foretok trusselvurderingen i forbindelse med kronprinsessens private reise til Palm Beach, og DKP, hoffet og Utenriksdepartementet? Eller kan svikten skyldes servilitet overfor kongehuset?

Et annet relevant spørsmål er hva PST gjorde av undersøkelser hos samarbeidende amerikanske tjenester.

Slike spørsmål ble ikke belyst i PSTs pressekonferanse 10. februar. Vi fikk heller ikke vite noe om tjenestens arbeid med forebyggende personsikring for norske myndighetspersoner, slik Stein Ulrich, tidligere politimester og nestkommanderende i Politiets overvåkingstjeneste, har påpekt i et debattinnlegg i Politiforum.

Bør inngå i granskingen

Det forebyggende sikkerhetsarbeidet i PST er det Justis- og beredskapsdepartementet som har det overordnede ansvaret for. Om ikke departementet undersøker hva som gikk galt i forbindelse med kronprinsessens besøk i Epsteins villa, bør PSTs rolle inngå i mandatet til den granskingen som Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har tatt initiativ til.

Hensikten med å undersøke det forebyggende sikkerhetsarbeidet i forkant av kronprinsessens reise til Palm Beach, er ikke å finne syndebukker. Formålet med en slik gransking er å avdekke eventuell systemsvikt slik at vi kan unngå at våre fremste myndighetspersoner havner i tilsvarende situasjoner i fremtiden – enten Norge forblir et monarki eller blir en republikk.

Etterpåklokskap i et læringsperspektiv kan være en nyttig form for klokskap.