Sykehusene må kunne stille med 7000 ledige sengeplasser hvis det blir krig

– Vi står nå i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Det preger hele landet, og alle sektorer. Vi må forberede oss på både sannsynlige og usannsynlige scenarioer. Det er også at krig kan ramme Norge, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) til VG.

Han og forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) inviterte torsdag til pressetreff om beredskapsplanlegging i helse- og omsorgssektoren.

Ifølge helseministeren skal sengekapasiteten for sårede i en eventuell krig gjelde for både soldater og sivile. Sengeplassene skal tilpasses ulike pasientbehov og fordeles mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten.

– Tallet på 7000 er et anslag som bygger på en rekke forutsetninger og eksisterende planverk, og må derfor tas med forbehold. Det faktiske behovet for sengekapasitet i en gitt situasjon vil avhenge av den konkrete situasjonen. Men anslaget gir tjenestene våre en tallfestet forventning som de kan planlegge ut fra, sier Vestre i en pressemelding.

Det er ikke fastsatt en fordeling av sengeplasser for hvert helseforetak. Sengeplassene skal være tilgjengelige i krig og vil ikke være fysisk på plass og operative i fredstid.

Fagforbundet mener at dårlig kommuneøkonomi gjør det krevende å prioritere beredskap.

– Dessverre ser vi at mange kommuner har dårlig økonomi, som fører til kutt og privatisering av tjenester som er avgjørende for innbyggerne og tryggheten. Det svekker beredskapen at utstyr må selges og at det blir mindre kommunikasjon mellom de ulike delene av kommunen fordi man ikke har samme arbeidsgiver, sier leder Helene Skeibrok i Fagforbundet til NTB.

Hun trekker også fram renholdernes rolle i samfunnet.

– En gruppe som politikere ofte ser bort ifra i beredskapen, er renholderne våre. De fortjener mer respekt og anerkjennelse i samfunnet. Det er de som forhindrer smitte og spredning av sykdommer, og sørger for at inneklima er godt. Dessverre er de ofte den første gruppa som kuttes og privatiseres, sier hun.

Også leder av helsekomiteen på Stortinget, Kjersti Toppe, er bekymret for kommunene.

– Jeg mener dette er et spesielt budskap i og med at regjeringen tillater at sengekapasiteten på norske sykehus bygges ned, akuttberedskap sentraliseres og regjeringen er heller ikke er tydelige på om eller når sykehus skal få tilfluktsrom. Her skyver også regjeringen beredskapsansvaret over til kommunene og sykehus, som allerede i dagens situasjon har knapt med plass til dagens pasienter.

Helsepolitisk talsperson i Rødt, Seher Aydar, mener at om vi skal være forberedt på kriser og i verste fall krig, må vi være bedre rustet i fredstid.

– Da trenger helsetjenestene både sterkere økonomi, og vi må drive sykehus først og fremst som velferd og grunnleggende infrastruktur – ikke som butikk. I dag har vi flere direktører enn intensivplasser på sykehusene. Det går ikke an, sier hun.

– Skal vi sikre helseberedskap for krise og krig, må det settes av penger til helt nødvendige investeringer. Stortinget gjennomfører en historisk satsing på Forsvaret. Det må også gjenspeiles i denne marsjordren til helse- og omsorgstjenesten, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund.

Hun mener vi må ruste opp helsetjenesten som en del av vår totalberedskap, ikke ruste ned.

– Tilstrekkelig bemanning og høy kompetanse gjør tjenestene mer fleksible og robuste i møte med ulike kriser og katastrofer. Medbestemmelse og partssamarbeid må være en integrert del av beredskapen, avslutter Sverresdatter Larsen.

Helse- og omsorgsdepartementet vil også sikre at Norge har nok blod tilgjengelig både i hverdagen og under kriser eller krig.

De har derfor bedt Direktoratet for medisinske produkter om å vurdere om blodforskriften bør få egne unntaksregler som kan brukes i krisesituasjoner for å styrke beredskapen.

– Blodforsyningen er en grunnleggende del av helseberedskapen vår, og vi vurderer kontinuerlig tiltak som kan styrke både sikkerheten og tilgjengeligheten i blodbankene. Derfor vil jeg be de regionale helseforetakene innen 1. november legge fram en plan for innføring av nukleinsyretesting/NAT-testing i blodbankene, sier Vestre.