Sykehusene var ikke klare: – Bekymret for noe mer aggressivt

1 week ago 26

Ekspertene er samstemte om at det kommer en ny pandemi. Men man vet ikke når det skjer eller hvilket virus som vil spre seg.

Sykehusene var ikke klare da koronaviruset rammet Norge. Intensivberedskapen var for dårlig.

Det ble lovet å bygge opp intensivkapasiteten, slik at Norge skal være rustet for en ny krise.

TV 2 har spurt sykehusene om de nå er klare.

– Overrasket oss

Sykepleier Rolf-Andre Oxholm jobbet på intensiven på Rikshospitalet under pandemien.

– Det som overrasket oss var at vi visste ikke hva slags kapasitet vi hadde og det var uoversiktlig. Vi avlyste alt som var planlagt, for å behandle pasienter med korona, sier Oxholm.

Det var ikke kapasitet til å behandle både koronapasienter og de som hadde planlagte operasjoner.

Frykt for sprengt kapasitet og kraftig press på sykehusene var en begrunnelse for de strenge koronatiltakene.

– Hadde sykehusene hatt bedre kapasitet, hadde vi kanskje ikke trengt å stenge ned. Nedstengingen fungerte, men det hadde en kostnad, særlig for de unge, sier Oxholm.

Sykehusene hadde ikke god nok oversikt over hvilken kapasitet man faktisk hadde.

Det viste seg også at det var uenighet om hvordan man skulle telle antall senger. Det er nå innført en ny måte å telle.

Den ferskeste opptellingen viser at ved økt beredskap kan norske sykehus ha opp til 751 intensivsenger. Om dette er flere eller færre enn før pandemien, er det ingen som kan si helt sikkert.

Et annet problem var også mangel på intensivsykepleiere.

Men hvordan er kapasiteten på sykehusene nå? TV 2 har spurt alle helseregionene.

Dette svarer sykehusene

Helse Vest er i gang med en opptrappingsplan for intensivberedskapen, fram mot 2029, med 4 nivå 2-senger og 13 nivå 3-senger. Nivå 3 er for de aller sykeste pasientene.

– Det er gjort en prioritering av nivå 3-senger i opptrappingsplanen, det skyldes at dette blir regnet for å være det som gir størst grad av robusthet ved en krise, pandemi eller sikkerhetspolitisk hendelse, sier beredskapsleder Thomas Dag Iversen i Helse Vest.

Helse Nord har opprettet et fagnettverk, som skal vurdere dagens intensivberedskap. Resultatet av dette arbeidet vil gi kunnskap om det er behov for å justere dagens beredskap.

I dag er intensivberedskapen i nord over landsgjennomsnittet, ifølge Helse Nord.

Helse Sør-Øst har økt antall utdanningsstillinger for intensivsykepleiere. Det er også bedre oversikt over kapasitet og muligheten for oppskalering.

Kapasiteten for intensivsenger i normal drift er god, og ikke vesentlig endret siden pandemien, forklarer assisterende fagdirektør Anne Hilde Bjøntegård i Helse Sør-Øst.

– Vi er bedre forberedt og rustet for å kunne skalere opp antall senger, dersom en ny pandemi eller krise skulle ramme oss, sier hun.

Helse Midt jobber stadig med beredskapsplaner og har tatt læring av pandemien.

– Vi mener vi er betydelig bedre rustet enn forrige gang, til å håndtere en slik situasjon, sier assisterende fagdirektør, Sunniva J. Nydahl Rognerud, i Helse Midt.

Antall intensivsenger har vært stabil over flere år og det ikke planer for å øke antallet ordinære plasser i Helse Midt.

– Det aller viktigste for å være rustet til en ny pandemi eller liknende er ikke hvor mange senger man har i ordinær drift, men hvor lett man kan omfordele ressurser og skalere opp drift, sier Nydahl Rognerud.

Samlet sett vurderer Helsedirektoratet at intensivberedskapen i Norge er styrket siden før pandemien.

– Antall intensivsenger i normal drift er relativt stabilt, men vi har i dag bedre oversikt over både normalkapasitet og oppskaleringsmuligheter, mer systematisk rapportering og flere intensivsykepleiere enn før pandemien, sier Marius Kurås Skram.

Han er fungerende divisjonsdirektør i Helsedirektoratet.

– Dette gjør at helsetjenesten er bedre rustet dersom en ny pandemi eller annen alvorlig hendelse skulle oppstå, sier Kurås Skram.