Ta ansvar. La gressklipperen stå.

Her kan gressklipperen bare gjøre skade. Foto: Olav Olsen

Ta miljøansvar. La humla suse.

Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Hverdagen blir fort et mas. Det er så mye smått og stort som hele tiden må fikses og gjøres. Men derfor er det så fint, ikke minst på en nydelig dag i mai, å kunne slå et slag for den fornuftige latskapen. Den livsviktige inaktiviteten.

Har du en plen som spirer og gror, så skal du la den få fortsette med det i fred. Gå ikke i garasjen etter gressklipperen, for den vil bare gjøre skade.

Våren er vekstsesong for kløver, forglemmegei, løvetann og andre arter som har sin plass i naturens kretsløp. Blomstene må få springe ut i fred for murrende robotklippere og for overivrige hageeiere som liksom ikke fort nok kan få kommet seg ut for å dytte på sine maskiner fra Stiga, Stihl og Bosch.

Humler, bier og sommerfugler trenger blomster til å lande i, ikke snauklippede, ugressløse donaldplener. For slike plener er for bier for «biologiske ørkener» å regne, påpeker generalsekretær Karoline Andaur i Verdens naturfond (WWF).

Det er ikke første gang oppfordringen kommer. Men den fortjener å bli gjentatt, for den er viktig: Klipp ikke gresset i mai. En villere plen om våren er et håndslag til pollinerende insekter som strever tungt med å klare seg.

I Norge er det ifølge Artsdatabanken registrert 210 bie- og humlearter. Av disse er 31 prosent havnet på rødlisten over utsatte arter. 17 prosent er listeført som truet. Industrielt jord- og skogbruk går hardt på mangfoldet løs, det samme gjør hus- og hyttebygging i sårbare naturområder. Særlig ødeleggende er drenering og tørrlegging av myr og våtmarker.

Hvor viktige folks private hager er i det store bildet, er ikke lett å anslå. Men de betyr noe. Og det bidrar til viktig, økologisk bevisstgjøring hvis hundretusener av hageeiere viser ansvar og omsorg for pollinerende insekter på egen eiendom.

Finn frem en klappstol. Synk ned i den og ta sanseapparatet i bruk. Lytt til summingen fra nærmeste løvetann. Nyt den tidlige angen av syrin. For det beste du kan gjøre for naturen og det store kretsløpet, er å la humla suse i flere uker fremover.

Poeten Fernando Pessoa fra Portugal har sagt det finere enn de aller fleste: Det er ingen grunn til å gjøre i dag hva du heller kan la være å gjøre i morgen.