Takk for at dere reddet livet mitt

Takk for at dere reddet livet mitt den dagen jeg fødte. Hadde det ikke vært for dere, hadde jeg ikke vært her i dag.

Da jeg ble gravid, ble jeg kastet rett ned i mørket. Jeg har tidligere vært utsatt for et seksuelt overgrep, og det gjorde meg livredd. Bare tanken på graviditeten og fødselen vekket en overveldende frykt i meg. Men måten jeg ble møtt på av helsepersonell, forandret alt.

En lege så på meg og forsto at noe var galt. Med min tillatelse skrev han inn i journalen at jeg hadde vært utsatt for overgrep. Denne informasjonen kom automatisk opp for hver ny lege eller jordmor som tok over behandlingen. Jeg har aldri før følt meg så sett og ivaretatt som jeg gjorde i svangerskapet.

Jeg gjennomgikk mange undersøkelser på grunn av komplikasjoner med tvillingene i magen, spesielt under oppholdet på Rikshospitalet. Likevel følte jeg meg aldri overkjørt. Hver eneste lege og jordmor tok seg tid, forklarte hva som skulle skje og spurte om det var greit. De fulgte samme omsorgsfulle rutine hver gang.

Under fødselen mistet jeg store deler av synet på grunn av svangerskapsforgiftning. Til tross for at det var midt i vaktbytte og sommerferie, opplevde jeg aldri å bli overlatt til meg selv. Jeg ble informert hele veien, og alle respekterte mine grenser, selv i en kritisk situasjon.

Det er mye som kan og må bli bedre i fødselsomsorgen. Men én ting er sikkert: Det er ikke greit å bruke begreper som «voldtekt» når man omtaler åpningsundersøkelser utført av jordmødre. Det gjør meg både sint og trist. En åpningsundersøkelse er en medisinsk prosedyre, ikke et seksuelt overgrep. Å sammenligne det med voldtekt er å banalisere det grusomme overgrepet det faktisk er når noen med vilje skader, krenker og utnytter et annet menneske for egen nytelse.

Jeg forstår godt at mange opplever undersøkelser som ubehagelige, inngripende og overveldende. og for noen kan det også oppleves retraumatiserende, og mange av følelsene under opplevd overgrep kan komme tilbake, spesielt i en sårbar situasjon. Det skal man si fra om. Man skal bli møtt med forståelse og respekt. Men vi må også være presise i språket vårt. For ordene vi bruker betyr noe. Og for meg, som faktisk har opplevd et overgrep, er det viktig å si dette tydelig.

Det er trygt å føde på norske sykehus. Det finnes et helsevesen der ute som virkelig kan ivareta både kropp og sjel når det fungerer som det skal. Tusen takk til dere som gjorde det for meg, og for at jeg kan se barna mine smile hver dag.

Innlegget ble først publisert på Zaars instagram-konto.

Åpen