Takk for støtten!

Terrorangrepet under Oslo Pride 25. juni 2022 skadet og drepte både mennesker og trygghet.

Likevel var det strømninger før, og reaksjoner etterpå, som var med på å la utryggheten feste seg.

Human Rights Campaign er USAs største organisasjon som jobber for LHBT+-rettigheter. I 2021, rapporterte de om det verste året i nyere LHBT+historie, med 17 nye anti-LHBT+lovforslag til behandling.

I 2026 kan vi følge 778 lovforslag i USA, som har til hensikt å hindre transpersoner i å motta helsehjelp, utdanning, juridisk anerkjennelse, og retten til å eksistere i det offentlige rom.

Den offentlige samtalen rundt transpersoner har med seg tankegods fra kulturkrigen i USA. Transpersoner blir forsøkt fremstilt som syke, farlige, og en trussel mot etablerte familiekonstruksjoner.

Åpen

Kampen for transpersoners rettigheter likner kampen for homofile og lesbiskes rettigheter. Det er 54 år siden oppheving av straffeloven som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Homofili som diagnose ble fjernet i 1977 i Norge.

Både skeive og transpersoner opplever fortsatt å bli fremstilt som syke og farlige.

Skeive organisasjoner som FRI, som kjemper for transpersoners rettigheter, er ekstra utsatt for hat og hets.

17. mai feirer vi demokratiet, og ytringsfriheten. Ytringsfriheten står sterkt i Norge. Det er likevel verd å merke seg at straffelovens § 185 om hatefulle eller diskriminerende ytringer, begrenser ytringsfriheten.

Når kulturkrigens skyts treffer kommentarfelt i sosiale medier, er det godt vi har denne begrensningen.

Åpen

FRI Agder har fulgt tidligere leder i Skeiv Ungdom Vest Agder, Alexandra Øhrn Fredwall i media. Hun er ny leder i Rød Ungdom, og er Norges første transperson som leder et ungdomsparti.

Etter hun ble valgt, har både hun og familien fått drapstrusler, og kommentarfeltene flommer over av hets, ikke på langt nær så mye for politikk, som fordi hun er trans.

Alexandra er ikke den eneste ungdomspolitikeren som mottar drapstrusler. Hvordan vi vil ha det i samfunnet vårt, er en overmoden samtale.

Vi er bekymret for at ansvaret for å gjøre noe med hat og hets blir lagt på de av oss som er utsatt for det.

Vi ønsker oss politi som har ressurser til å følge opp mennesker som er utsatt for hets og hat.

Vi ønsker oss et Likestillings- og diskrimineringsombud som har nok folk til å hjelpe mennesker som er utsatt for hets.

Vi ønsker at det tar kortere tid før saker blir ferdigbehandlet i Diskrimineringsnemnda.

Vi ønsker oss sterkere diskrimineringsvern på sosiale medier i Norge.

Det tar tid å bygge gode nok tilbud, i rettsvesenet, og hos ombud og nemnder. Den tiden har vi ikke.

Derfor er det opp til oss vanlige folk å bruke stemmene våre mot hat og hets.

Til å stå opp for de av oss som er utsatt for diskriminering, og si ifra.

Vi setter pris på all støtte i saken om borgertoget.

Å slå ring rundt hverandre virker når vi vil holde hat og hets på avstand.