Tanaelva: Nesten all laks dør før de kommer ut av elva

– Vi synes det er urovekkende tall, sier seniorrådgiver i Miljødirektoratet, Sturla Brørs.

Forskere fra Norge og Finland har undersøkt hvordan ungfisk av laks, såkalt smolt, beveger seg i Tanavassdraget.

196 smolt har blitt sporet fra Utsjok i Finland, til Rustefjelbma i Tana, rundt 14 kilometer fra munningen av Tanaelva.

Kun syv av de som ble sporet overlevde sin aller første ferd på vei ut mot havet. Det utgjør i underkant av 4 prosent av alle laksesmoltene i prosjektet.

Natt til 1. juni starter årets laksesesong i hele landet.

Peker på predatorer

I 2025 opererte forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Naturinstituttet i Finland (Luke) sendere i 196 smolt.

Smoltene ble så satt ut i Utsjok i Finland, som er en sideelv i Tanavassdraget. Sporingsbøyer på fem ulike steder langs Tanaelva har registrert de 196 laksene på vei ut mot havet.

Men de siste årene har lakseelva vært stengt for fiske, som et tiltak for å beskytte laksebestanden som nå regnes for å være på et kritisk nivå.

I rapporten kommer det fram at noe av tapet av smolt kan skyldes metoden, der fisken har fått operert inn sendere.

Likevel er det farer i vann, på land og i lufta som pekes på som de viktigste årsakene til at så få smolt overlevde ferden.

Predatorer som gjedde i elva, mink på land og fugl som laksand, utgjør den største faren for smolten, ifølge rapporten.

– Det er dokumentert at spesielt gjedde er en viktig predator på lakseunger og smolter, sier Brørs.

– Ikke ukjent for oss

Konstituert direktør i Tanavassdragets fiskeforvaltning, Benn Larsen, har fulgt nøye med på forskningsprosjektet i elva.

Han mener funnene er tragisk, men ikke overraskende.

– Dette er ikke ukjent for oss som har hevdet at predatorer har en negativ innvirkning på laksebestanden i vassdraget.

Han sier at myndighetene i flere tiår har bestemt hvordan elva skal forvaltes, uten å lytte til erfaringene til de lokale fiskerne.

– Vi har i alle tider beskattet predatorene med ulike tiltak. Man har blant annet fisket med småmaska garn. Man har også tatt ut predatorer på land som mink og oter, og en del fugler, sier Larsen.

Han mener man må gjøre konkrete tiltak for å redusere fisk, dyr og fugl som beiter på laksesmolten langs Tanaelva.

Brørs svarer at myndighetene har lyttet til de lokale fiskerne.

– Det meste som er gjort for å få mer kunnskap om predatorer de siste åtte-ni årene, er basert på krav og informasjon fra Tanavassdragets fiskeforvaltning og lokalbefolkninga.

Forverret av klimaendringer

Det er flere grunner til at så mange laksesmolt blir spist av predatorer, forteller Brørs.

– En av grunnene er at det har blitt færre smolt de siste årene, mens predatorene sannsynligvis er like mange.

I tillegg fører klimaendringene til en forverret situasjon.

– Høyere temperatur i elva kan gi større næringsbehov for lakseungene, men uten at det blir tilsvarende mer næring å få tak i, sier Brørs.

Samtidig fører høyere temperaturer til mer vegetasjon langs elvekanten og i elva. Når det vokser mer gress i elva, kan for eksempel gjedda gjemme seg bedre for laksen.

Utfordringer ved laksefelle

Ved Seida, over 30 kilometer fra elvemunningen, var det satt opp en laksefelle da sporingen av smolten ble utført i 2025.

Laksefellen var et tiltak for å hindre at den uønskede pukkellaksen tok seg inn i Tanaelva.

Sporingen viste at de 12 smoltene som nådde fram til laksefellen brukte lang tid på å passere fellen.

Hver fjerde smolt døde i forsøket på å passere laksefellen, blant annet ved at de ble spist av rovfisk.

Rapporten understreker at datagrunnlaget er for lite til å trekke sikre konklusjoner om pukkellaksfellen har hatt nevneverdig påvirkning på laksesmolten.

– Selv om resultatene er usikre, jobber vi med å finne bedre løsninger for at smolten skal kunne passere fellen mest mulig uhindret, sier Hilde Singsaas som er direktør for Miljødirektoratet.

Behov for mer kunnskap

Miljødirektoratet peker nå på behovet for mer kunnskap om utfordringene til smolten i Tanavassdraget.

– For å bevare laksebestandene i Tana trenger vi bedre innsikt i hvilke faktorer som påvirker smolten på veg ut mot havet, seier Singsaas.

Larsen i Tanavassdragets fiskeforvaltning er likevel klar på at han mener laksefellen påvirker laksebestanden i elva negativt.

– Det er ikke noen hemmelighet at vi ikke ønsker den fella. Vi mener at mesteparten av pukkellaksen heller må tas i sjøen.

Med det vil det ikke være behov for laksefella, og dermed kan smolten vandre uhindret, mener Larsen.