Tar oppgjør med tausheten i reindrifta: – Det skal ikke være flaut

Blant deltakerne på Sametingets reindriftskonferanse i Karasjok denne uken var unge Eli Máret Kappfjell Gaup.

For henne ble møtet med de nye forskningsresultatene om reindrifta sterkt.

– Det var tungt å høre, men jeg tror det er noe man trenger å høre. At det er sånn sannheten er, sier hun.

Sannheten Kappfjell Gaup snakker om, kommer frem i den ferske rapporten «Det som skjer med landskapet, skjer med en sjøl».

Rapporten ble lansert under konferansen, og undersøker for første gang vold og overgrep i reindriftsmiljøene i den norske delen av Sápmi.

Rapporten viser at mange reindriftssamer lever under et enormt krysspress, og hvordan ytre stressfaktorer, som tap av beiteområder, kan ofte fører til vold på hjemmebane.

Samtidig avdekker den en kultur der spesielt kvinner blir værende i voldelige forhold fordi prisen for å bryte ut er for høy.

– Skal ikke være flaut

Tradisjonelt har det vært en kultur i reindrifta for at familiens problemer løses internt, men den gamle taushetskulturen er Eli Máret Kappfjell Gaup ferdig med.

– Slik skal det ikke være i det hele tatt. Det skal ikke være flaut, det er bra at man tør å snakke.

– Jeg tror etter Fosen-saken er det kommet veldig frem at vår stemme også skal høres. Vi unge er flinkere til å snakke, og på sosiale medier og TikTok er folk mye mer åpne, forteller hun.

Eli Marets opplevelse underbygges direkte av den ferske forskningen.

Rapporten slår fast at det foregår et tydelig generasjonsskifte der unge samer nå driver frem åpenheten.

Selv om ungdommen går foran, innrømmer Eli at familiebåndene fremdeles krever en balansegang.

– Jeg selv holder litt tilbake av og til, men jeg tror ikke det er like ille som det var før i tiden. Når jeg er i Kautokeino tenker jeg mer over at det jeg sier kan påvirke familie og slekt. Jeg er oppvokst i Tromsø, så jeg snakker kun for meg selv der.

Også dette kommer frem i rapporten.

Frykten for å «henge ut» sitt eget miljø og bekrefte storsamfunnets fordommer, gjør at mange fremdeles vegrer seg for å fortelle om problemene sine til utenforstående.

Føler de mister alt hvis de drar

Kvinner rammes spesielt hardt av den interne volden, men mange tør ikke å gå fra en voldelig partner.

Hannah Helseth som er forsker ved NKVTS forklarer hvorfor det er så krevende.

– Det er alltid vanskelig å forlate en voldsutøver. Men i reindrifta er det slik at hvis man går, risikerer man å miste tilknytningen til beitedistriktet sitt, sier Helseth.

På spørsmål om dette ytre presset, som samehets og arealinngrep, fører til mer vold internt i familiene, nyanserer Helseth bildet:

– Denne rapporten viser ikke at det gjør det direkte. Men det finnes studier som viser at f.eks. økonomisk marginalisering, press eller undertrykking gjør noe med folk, og med hvordan de er i de nære relasjonene sine.

Forskeren understreker at det likevel er mange tegn som peker i den retningen, spesielt når det kommer til frykten for å snakke om problemene, fordi mange er redde for å sverte hele det samiske samfunnet.

Men forskeren understreker at det ikke bare er ungdommen som nå trosser frykten. Åpenheten brer seg på tvers av alle generasjoner.

– Alle våre informanter snakker om en endring, og at det finnes en større åpenhet i dag. At en 60 år gammel mann forteller oss om vold han ble utsatt for som barn, tyder på at folk vil dele. Man ser på dette som et samfunnsproblem man vil løse, sier forskeren.

NRL vil bruke rapporten aktivt

Det var Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) som tok initiativet til at rapporten skulle lages.

Leif Anders Somby fra NRL understreker at funnene er alvorlige, og at kunnskapen er helt nødvendig for næringen.

– Det er veldig alvorlig når du blir tvunget til å være i en situasjon du ikke har det bra i. At vi nå løfter dette frem i lyset, gjør forhåpentligvis at det blir lettere å tørre å be om hjelp, sier Somby.

På spørsmål om hva han tenker om at mange kvinner føler de ikke får støtte fra sitt eget miljø når de forteller om vold i parforholdet, forteller Somby:

– Det er trist å lese. Slik kan vi ikke ha det. Vi må jobbe hardt for at situasjonen blir bedre, og for at de som trenger det faktisk får hjelp fra hjelpeapparater og distriktet.

I tillegg vil NRL bruke rapporten aktivt som et politisk verktøy for å vise myndighetene hvor hardt storsamfunnets press rammer folkehelsen.

– Rapporten utvider den tradisjonelle tanken om vold. Vi ser at mye press utenfra, som naturinngrep og rovvilt, påvirker helsen til utøverne direkte. Det er også en type vold, forklarer Somby.

Må ikke miste identiteten

Eli Máret Kappfjell Gaup håper åpenheten på konferansen kan bidra til å gjøre det tryggere for kvinner som står i en vanskelig situasjon.

– Det er derfor denne konferansen er veldig viktig. For å vise at det ikke skal være farlig. Det skal ikke være vanskelig å dra fra voldelige parforhold. Man skal fortsatt få lov til å ha en identitet og få ha en reindriftsbakgrunn, understreker hun.

– Når man har tiltak og hjelp, som Sanks, så gjør det, det bedre for miljøet i reindriften. Jeg tror det blir mye bedre.

Hun etterlyser likevel flere unge fjes i salen.

– Jeg savner litt mer ungdom her på konferansen, så de også ser at det fortsatt er en fremtid for dem i reindrifta, avslutter hun.