Tar usedvanlig grep: – Et stort «statement»

For elleve år siden feiret den daværende fjortisen, Amalie Tillung, konfirmasjonen sin. 

En dag fylt med familie, venner og gaver. 

Den mest spesielle gaven av dem alle var bunaden – som flere, spesielt jenter, får i konfirmasjonsgave. 

Men Tillung ble aldri helt tilfreds i sin kvinnelige sunnhordlandsbunad.

Ni år senere tok hun derfor et valg som hun gjerne skulle tatt som kommende konfirmant.

La den vekk

Etter konfirmasjonen brukte Tillung bunaden sin flere ganger, og feiret 17. mai i den frem til hun var ferdig på videregående skole.

Men bismaken var der hver gang.

– Jeg følte meg aldri vel og komfortabel i den, sier hun til TV 2 og fortsetter:

– Det var veldig rart å skulle ta på seg bunad på 17. mai, bare fordi man har bunad. 

I SIN TIDLIGERE BUNAD: Amalie Tillung ikledd sunnhordlandsbunaden sin. Foto: Privat

– Jeg hadde aldri tatt på meg en kjole ellers, og det hadde aldri falt meg inn å gå i kjole eller bunad noen annen dag.

Etter flere 17. mai-feiringer i bunaden, valgte hun å legge den i garderobeskapet for godt.

– Det bare ble til at jeg ikke brukte den i det hele tatt.

Den daværende 19-åringen ønsket å bruke klær hun følte seg vel i, og det var som oftest det man kan anse som herreklær. 

STILFULL: Amalie Tillung liker å kle seg i skjorte, blazer og slips når hun skal pynte seg til vanlig. Foto: Privat

Men etter å ha feiret nasjonaldagen i fleren år, uten bunad, så slo det henne: Hva med å bruke herrebunad? 

– Jeg hadde alltid syntes at pappa sin bunad var så kul, men jeg tenkte ikke over at det var et alternativ.

Likevel tok hun et valg:

– For to år siden solgte jeg min kvinnelige bunad og skaffet meg heller en herrebunad fra Voss, for den visste jeg at jeg faktisk kom til å bruke.

SOM FAR OG BROR: Amalie Tillung poserer i bunad med far og bror, og med samme type bunad. Tillung forteller at støtten fra familie og venner har vært uvurderlig. Foto: Privat

Det er hun svært fornøyd med nå.

Langt mer oppmerksomhet

Kun få dager før 17. mai gjør Tillung bunaden sin klar for folkefest for tredje året på rad.

– Nå gleder jeg meg faktisk til å ha på bunad. Jeg har sett jenter på TikTok som gleder seg til å gå med bunad, men jeg har aldri relatert til det før nå.

– Det er en veldig deilig følelse å kjenne at det faktisk var riktig avgjørelse, legger hun til.

Til tross for det usedvanlige grepet, står Tillung trygt i valget. 

Hun skulle helst gjort det tidligere. 

– Hadde det vært flere som hadde gjort det før meg, så hadde jeg hundre prosent valgt herrebunad da jeg konfirmerte meg også. 

– Men på den tiden var det ikke vanlig.

Og selv om det ikke er vanlig å se kvinner i herrebunad, har Tillung utelukkende fått positive tilbakemeldinger.

– Jeg har ikke fått noen negative kommentarer på det. Ikke fra bunadspolitiet heller. Jeg tror folk bare synes det er veldig kult.

– Det er et stort «statement». Jeg opplevde det at jeg fikk mer oppmerksomhet når man går med herrebunad som dame, så man er nødt til å være komfortabel med at folk kanskje har meninger om det.

LA ALLE BESTEMME SELV: Tillung synes ikke det skal være noen forskjell på herrebunad og kvinnebunad, og at de er tilegnet ulike kjønn. Foto: Privat

Nå håper hun at hun kan være et forbilde for dem som føler på det samme.

– Jeg vet at jeg selv hadde blitt inspirert hvis jeg så noen andre gjøre det. Det hadde vært kjempegøy om jeg kunne vært et forbilde og hvis flere tør.

– En økende trend

Marianne Lambersøy, daglig leder og eier av Embla Bunader, sier til TV 2 at kvinner som ønsker å gå i herrebunad, verken er nytt eller kontroversielt.

Tvert imot.

– Vi ser at i løpet av de siste ti årene at dette er blitt en økende trend.

– Det er stor interesse for dette i sosiale medier, og mange elsker det. Det ser sterkt og «edgy» ut, og man leker med roller, historie, mote og normer.

Lambersøy mener mange har blitt mer tolerante med hensyn til nye ideer i «bunadsverden».

– Og om endring blir gjort med respekt og kjærlighet, så tolereres det også i større grad.

– Vi tror folk inspirerer og gir mot til andre folk.

Likevel kan hun røpe at det er flere som ønsker, enn de som faktisk bestiller.

1

Lager ikke-binær bunad

– Usikker på om alle vil applaudere

Lambersøy opplyser om at de hvert år kun leverer rundt én herrebunad, selv om interessen for herrebunaden blant kvinner høy.

Men hvorfor?

– En grunn til at interessen for dette er større enn de som faktisk går til det skrittet at de bestiller seg dette på mål, er at det er dyrt og omstendelig.

– Man bruker jo bunad så sjelden.

– Og om man i tillegg er litt usikker på om alle vil tolerere og applaudere det, så sitter det nok enda lengre inne å gjøre det. 

– VAKKERT: – Vi synes det er flott og vakkert at folk finner frem til sitt uttrykk de er fornøyd med, sier Marianne Lambersøy. Foto: Privat

Hun tror derfor at flere av de som ønsker slike bunader, derfor syr dem selv.

– Eller endrer noe de har fra før til et mer maskulint uttrykk.

– Det er fint å se at innenfor en så «endringstreg» og satt del av vår kultur som det bunadene våre jo er, så er det også her etter hvert rom for flere muligheter og at man kan vektlegge identitet i enda større grad enn tidligere. 

– Klær viser identitet, og det er viktig at det ytre speiler det indre på rett måte, understreker hun.

Professor: – Hvorfor IKKE?

Ingun Grimstad Klepp er professor i klær og bærekraft ved OsloMet.

Hun mener spørsmålet om hvorfor kvinner ønsker å gå med herrebunad, bør stilles annerledes.

– Jeg vil snu litt på det. Hvorfor skulle IKKE kvinner ønske seg herrebunad?

– Altså de aller fleste kvinner i dag går jo konstant i herreklær, så hvorfor ikke også bunad? 

Hun trekker frem at mye av det kvinner går i, er herreklær med små tilpassinger og små femininiseringer.

– Men det forandrer jo ikke det åpenbare faktum, at det meste av det kvinner har på seg er herreklær.

FORSTÅ POENGET: – Poenget for kvinner ved å velge herreklær er jo ikke å fremstå som menn, sier Ingun Grimstad Klepp. Foto: Sonja Balci / OsloMet

– Også fargesettingen har jo blitt preget av herreklærne slik de har vært siden 1800-tallet, med vekt på mørke matte flater og lite dekor, men med hvite eller lyse skjorter som en kontrast. 

– Når noen kvinner ønsker å gå i herrebunad kan vel det tenkes å være fordi dette tross alt er klær som ligger nærmere det de stort sett går i.

– Positivt

Videre sier professoren at det meste av engasjement rundt bunader, bidrar positivt.

– Jeg er glad for at bunad har så stor oppslutning. Det er jo et av de få plaggene som folk kommer i kontakt med som er utenfor fast fashion-systemet.

– Det gjelder både produksjon, bruk, verdi, og estetikk. Dermed blir det positivt med alle de endringer som skjer som bidrar til mer bruk og mer engasjement.

Videre sier Klepp at det at noen velger å gå i bukse og noen i kjørt, viser at hva vi opplever som behagelig og vakkert, varierer.

– Er man vant til å gå i bukser kan det jo oppleves både behagelig, praktisk og vakkert – og det er jo selve poenget her at folk innenfor rammen av hva som oppfattes som bunad, finner måter å tilpasse til egne preferanser.