«Team Pølsa» har lært oss at forvent­ninger kombi­nert med støtte skaper mestring»

I to sesonger har «Team Pølsa» vist hele Norge noe viktig: Når det stilles tydelige forventninger, gis støtte underveis og skapes rom for mestring, klarer mennesker langt mer enn mange tror. Ikke fordi de får særbehandling, men fordi de blir tatt på alvor. Dette burde egentlig ikke overraske oss. Likevel skjer det noe helt annet i mange norske gymsaler. Der sitter barn og ser på.

Barn med funksjonsnedsettelser deltar fortsatt i langt mindre grad enn sine medelever i kroppsøving. I stedet for å være en del av fellesskapet, sitter de på benken, trener alene med fysioterapeut eller får annet skolearbeid. Resultatet er det samme, uansett løsning: De tas ut av fellesskapet.

Det er de andre barna som dessverre lærer noe av dette -nemlig at det er greit at noen holdes utenfor.

Vi tror ingen lærer ønsker å ekskludere, problemet er at mange mangler kompetansen og tryggheten som kreves for å få det til i praksis. Inkludering av barn med funksjonsnedsettelser har hatt begrenset plass i lærerutdanningen. To grep bør vurderes, å styrke kompetanse i det ordinære utdanningsløpet, samt å styrke etterutdanningen for allerede gode lærere. Når lærere får økt kompetanse i inkluderende kroppsøving, øker sannsynligheten for at flere elever faktisk får delta. Stiftelsen VI har, i samarbeid med Norges idrettshøgskole, tatt et konkret initiativ ved å fullfinansiere et etterutdanningsemne som gir kroppsøvingslærere nettopp denne tryggheten.

Mye handler om å skape bevissthet rundt inkluderende praksis i kroppsøvingstimen, dette trenger verken å være dyrt eller komplisert. Noen ganger handler det om små justeringer som gjør stor forskjell: alle må gå ved «stiv heks», slik endrer vi bevegelsmønster og tilpasser regler slik at flere deltar. Ingen store reformer – bare bevisste valg. Disse bevisste valgene oppfordrer vi ikke bare lærere, men også foreldre og foresatte å reflektere over. Kanskje kan neste hagelek være sittende volleyball?

Mange kommuner står i dag i en krevende økonomisk situasjon. Samtidig er det viktig å minne om at ikke alle forbedringer krever økte budsjetter. Faktisk kan mer inkludering i ordinær undervisning bidra til smartere ressursbruk. I dag brukes det betydelige midler på assistanse for elever som ikke deltar i alle timer. Klarer vi å inkludere flere i selve kroppsøvingstimen, kan behovet for parallelle løsninger reduseres. Når et barn får delta i kroppsøving, handler det ikke bare om fysisk aktivitet. Det handler om å vise seg selv og andre at «jeg kan være med». Slike erfaringer setter spor. De påvirker hvem barna tør å være i friminuttet, på sosiale arenaer – og senere i livet. Over tid kan dette bety økt deltakelse i utdanning, samfunnsliv og arbeidsliv for mennesker med funksjonsnedsettelser. Ikke fordi alt løses i skolen, men fordi skolen kan legge et helt avgjørende fundament.

«Team Pølsa» har lært oss at forventninger kombinert med støtte skaper mestring. Skolen er den viktigste inkluderingsarenaen vi har. Det er her holdninger formes, ikke gjennom festtaler, men gjennom helt vanlige skoletimer. Når vi sier at inkludering er viktig, men praktiserer noe annet i hverdagen, sender vi et svært tydelig signal til neste generasjon. For i et inkluderende samfunn er det ikke behov for benker i gymsalen for dem som «ikke passer inn». Der er det plass på gulvet – sammen med de andre.

Bjørnar Erikstad,

Daglig leder

Stiftelsen Vi