Telenor-reklamen viser hvor overbeskyttet barn er

Paradokset er at vi lever i et av verdens tryggeste samfunn, men barna våre opplever mer utrygghet, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto. Foto: Stein Bjørge

Risikofylt lek gjør barn tryggere og mer selvstendige, mens overbeskyttelse gir mer frykt og økt risiko for angst.

I en ny reklamefilm fra Telenor drar en jente alene på hyttetur. Kvelden blir for skummel, og hun ender opp med å ha pappa på tråden hele natten. Budskapet er at Telenor har et mobilnett i verdensklasse. Men filmen forteller også en ubehagelig sannhet om vår tid hvor teknologi brukes til å fjerne all friksjon og ubehag fra barns liv. Resultatet er at de blir dårligere rustet til å møte virkeligheten på egen hånd.

Smarttelefonen er blitt en digital navlestreng mellom foreldre og barn. Trygghet og trøst er alltid et tastetrykk unna. Det føles betryggende, men forskningen viser at det har en kostnad. Når barn aldri får kjenne på det å være alene eller må løse små utfordringer selv, mister de erfaringer som bygger motstandskraft og selvstendighet.

Aldri alene, er det bra?

Reklamen speiler et større mønster. Barn er aldri helt alene, fordi GPS og meldinger gjør at foreldre alltid kan følge med. Kjedsomhet forsvinner, for underholdning er alltid tilgjengelig. Småkriser løses med telefonen, og erfaringer som tidligere lærte barn å tåle konsekvenser, forsvinner.

Norske forskere har lenge pekt på denne utviklingen. Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger viser at robusthet utvikles gjennom erfaring med motgang og mestring, ikke ved at voksne fjerner all friksjon. Rådet for psykisk helse er at motstandsdyktighet handler om å ha verktøy til å håndtere ubehag, ikke å unngå det.

Professor Ellen Beate Hansen Sandseter ved Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) har vist at risikofylt lek gjør barn tryggere og mer selvstendige, mens overbeskyttelse gir mer frykt og økt risiko for angst.

Ungdata-undersøkelsene fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA viser samtidig at psykiske plager blant unge har økt kraftig siden 2010. Årsakene er sammensatte, men flere fagmiljøer peker på en kombinasjon av overbeskyttelse og teknologiavhengighet som en faktor.

Utrygge barn

Paradokset er at vi lever i et av verdens tryggeste samfunn, men barna våre opplever mer utrygghet. Når vi fjerner risiko og friksjon, gjør vi dem i praksis mer sårbare. Psykologisk forskning viser at eksponering og mestring – å stå i det vanskelige og oppdage at man klarer det – er nøkkelen til robusthet. Lærdommen får man ikke hvis mamma eller pappa alltid er tilgjengelig.

Telenor-reklamen er derfor mer enn markedsføring. Den speiler en kultur der vi lærer barna at de aldri skal være alene og aldri skal være redde. Men robusthet bygges nettopp i møtet med frykt og usikkerhet. Reklamen kunne hatt en annen slutt: Jenta legger fra seg telefonen, kjenner på ubehaget og oppdager at hun mestret natten selv.

Robusthet bygges ikke av dekning i verdensklasse. Den bygges av små, daglige erfaringer der barn får øve seg på å klare seg selv.

Hvis vi lar teknologien bli en permanent sikkerhetssnor, risikerer vi å skape en svakere generasjon som er mindre robuste, mer avhengige og dårligere rustet til å stå støtt når livet faktisk krever det.

Telenor ville vise styrken i sitt nett. I stedet viste de hvordan vi gjør barna våre svakere.