Terrorekspert: – Dette sier mye om avsenderen

3 hours ago 4

Onsdag ble tre brødre pågrepet av politiet.

De er norske statsborgere med bakgrunn fra Irak, og er siktet for terrorbombing.

En av dem har erkjent å ha plassert en bombe ved den amerikanske ambassaden i Oslo.

Det er ikke kjent om angrepet skjedde på grunn av USA og Israels krig mot Iran, men norsk politi er åpne om at en av hovedhypotesene er innblanding fra en statlig aktør.

– Det er naturlig ut fra den sikkerhetspolitiske situasjonen, sier politiadvokat Christian Hatlo.

At dette skjer nå, ikke bare her hjemme i Norge, kommer ikke som et sjokk på eksperter som følger denne situasjonen tettere enn de fleste.

Bak fiendens linjer

Det europeiske politiorganet Europol og en rekke eksperter advarer mot at krigen vil få negative konsekvenser for sikkerheten i Europa.

Det samme gjør to terrorforskere TV 2 har snakket med.

De tegner et komplekst bilde av situasjonen. Men én ting er klart:

– Det er en tydelig sammenheng mellom konfliktene i Midtøsten og trusselbildet vi opplever i Vest-Europa og USA.

Det sier Petter Nesser til TV 2. Han er sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, og har særlig søkelys på radikaliseringsprosesser og terrorisme og jihadisme i Europa og Midtøsten.

– Konflikter i Midtøsten har historisk vist seg å ha ringvirkninger, og mange av aktørene som er involvert i konfliktene har tilstedeværelse i europeiske land gjennom nettverk som opererer internasjonalt, bak fiendens linjer, sier Nesser.

Krigen i Midtøsten har nå rast i to uker. En rekke av landets ledere er drept, og militære ressurser satt ut av spill. Men regimet og ideologien består.

Nesser peker imidlertid på at sikkerhetssituasjonen har gått i feil retning i flere år.

– Etter at kalifatet kollapset i 2019, var trusselen fra IS-relaterte nettverk redusert i en periode. De siste årene har den imidlertid økt igjen, sier han.

Han peker på at krigen i Gaza har gjort at situasjonen gikk fra vondt til verre. Krigen i Iran kommer på toppen av det hele.

– Vi ser nå trusler fra iranskstøttede stedfortredere og mer uavhengige ekstreme aktivister, sier han.

– Stor påvirkning

Midtøsten-konflikten har både aktivert Iran-relaterte nettverk og inspirert nye angrep fra jihadistgrupper som IS og Al Qaida, forklarer eksperten.

– Det samlede bildet er at krigene har stor påvirkning på trusselsituasjonen i Vesten, sier han.

Magnus Ranstorp er forskningsleder og dosent ved Försvarshögskolan i Stockholm. Han er en ledende ekspert på terror og ekstremisme.

Ranstorp minner om at Iran har brukt vold og terror som verktøy mot Vesten og Israel siden den islamske republikken ble skapt i 1979.

– Dette startet med at man tok 52 amerikanske diplomater ved USAs ambassade i Teheran som gisler i 444 dager, sier Ranstorp og ramser opp en rekke dødelige iranske angrep mot vestlige styrker gjennom 80- og 90-tallet.

– Terror har vært en integrert del av det iranske regimet sitt DNA, sier han og legger til at det vil fortsette så lenge regimet består.

157 operasjoner mot Vesten

Han viser til statistikk fra Washington Institute for Near East Policy, som viser at det de siste fem årene har vært 157 tilfeller av iranske utenlandsoperasjoner mot Vesten.

– 75 av disse involverte iranske agenter, noe som betyr at de fleste er trente agenter som fokuserer på mål som eksiliranere eller andre høyt prioriterte individer.

– Videre var 55 av tilfellene stedfortredere, altså terrorister som deltar i motstandsaksjoner for Iran, og her er Hizbollah den fremste internasjonale aktøren, sier han.

Hizbollah er for tiden under sterkt press, men Ranstorp peker på at de har et globalt nettverk i samarbeid med Iran som finansieres av en rekke kriminelle aktiviteter som narkotika-, menneske- og våpenhandel, smugling og hvitvasking.

– Selve kjernen i Irans terrorvirksomhet er Revolusjonsgarden (IRGC), og spesielt en enhet kalt Quds-styrken, som kan oversettes til Jerusalem-styrken, forteller Ranstorp.

Han forklarer at denne styrken ikke utkjemper krig direkte, men at de former krigen.

– Offiserene i Quds-styrken fungerer som trenere, planleggere og finansierer. De er kontaktpersoner som kobler Iran med allierte militser, terrorgrupper og politiske bevegelser over hele Midtøsten, forklarer eksperten.

– Den gruppen som har blitt brukt mest og lengst som stedfortreder, er Hizbollah, sier han.

Celler i utlandet

Innenfor Quds-styrken finnes det hemmelige enheter som har ansvar for å opprettholde operative celler i utlandet.

– De håndterer etterretningsinnsamling, identifiserer og rekrutterer individer som deretter kobles til kriminelle nettverk og hvilende celler som finnes mange steder, sier Ranstorp.

Cellene kan deles inn i fire kategorier, som kan ha ulike motiver for å la seg rekruttere, og også ulik evne til å gjennomføre.

Agenter – personer som har fått opplæring av iransk etterretningstjeneste.
Stedfortredere – I hovedsak Hizbollah-aktører.
Kriminelle nettverk – Foxtrot i Sverige og nederlandske Mocro-mafiaen er to kjente kontakter.
Enslige aktører – personer som er personlig motivert av frustrasjon over det som skjer i Midtøsten.

Disse punktene samsvarer med det norsk og svensk politi har pekt på som mulig motivasjon for bomben ved ambassaden i Oslo.

– Vi undersøker om det kan være en kriminell gruppe, en statlig aktør, eller om det er et individ som er radikalisert på nett. Vi holder etterforskningen helt åpen for alle mulige hypoteser, sa politiadvokat Hatlo tidligere denne uken.

Ranstorp forklarer på generelt grunnlag at Iran typisk går etter å rekruttere personer som de tror kan gå under radaren.

– Når det iranske regimet skal gjennomføre mer avanserte operasjoner, rekrutterer de ofte personer fra eksilmiljøene med dobbelt statsborgerskap, sier han, og fortsetter:

– Det er viktig at de er etablerte i landet da det minsker risikoen for oppmerksomhet og at de avsløres av sikkerhetstjenester.

For å få Quds-offiserer inn i ulike land brukes ofte diplomatisk dekke, og det er ikke ukjent at de har hatt base i iranske ambassader eller moskeer.

Rekrutteringen skjer også på nettet. Gjerne gjennom krypterte apper og religiøse forum der antivestlige holdninger dyrkes.

Hevnangrep

Mye av virksomheten foregår imidlertid i Midtøsten, og det handler om å angripe jøder og israelske og amerikanske mål.

Dette inkluderer også amerikanske militære mål i Europa.

Sendt fra Iran for å drepe Trump – dette sier han nå

Ranstorp beskriver angrep begått av Iran-stedfortredere som målrettede hevnangrep.

– Irans regime og stedfortredere bruker lokale kriminelle nettverk. I Norden og Skandinavia ser vi nettverk som Foxtrot, som også har kommet til Norge fra Sverige, sier Ranstorp.

Både Ranstorp og Nesser poengterer at dette skiller Iran-relatert terror fra IS-terrorisme eller al-Qaida, som målrettet angriper sivile for å spre frykt og terror som del av sin hellige krig.

Ulikheter og likheter

Europeiske sikkerhetstjenester anser jihadisme som den mest potente trusselen, fulgt av høyreekstremisme og iran-relatert terror og vold.

– Krigen mellom Israel og palestinerne har historisk vært en svært viktig mobiliseringssak for jihadistgruppene. Når konfliktnivået eskalerer, øker rekrutteringen av unge enkeltindivider som mobiliseres via nettapplikasjoner, sier Nesser.

Mens disse unge menneskene opererer innenfor et ekstremt ideologisk rammeverk, drives Irans støttespillere ofte av penger.

– Hendelsene knyttet til det kriminelle Foxtrot-nettverket viser at de som utfører angrepene for Iran, ikke trenger å ha noen ideologisk tilknytning.

– Her er det snakk om vold for betaling. Slikt ser vi sjelden innen jihadistisk terror, sier Nesser.

16-åring i retten for drapsplaner: – Jeg søkte meg tidlig til den kriminelle verden

Felles rød linje

Gruppene har altså mange ulikheter, men én ting har de til felles.

– Deres røde linje er vestlige intervensjoner i muslimske land. De krever at Vesten og Israel ikke blander seg inn i intern politikk eller har militær tilstedeværelse i den muslimske verden, sier Nesser.

– Dette eskalerte kraftig etter at USA, med israelsk støtte, tok livet av den iranske generalen Qasem Soleimani i Irak i 2020. Da så vi en økning i angrep mot israelske mål i Europa og mot amerikanske mål i USA, sier han.

Mange planer oppdages

Både Nesser og Ranstorp understreker at vestlige sikkerhetstjenester jobber proaktivt, og mange angrepsplaner blir oppdaget og avverget før de settes ut i livet.

PSTs siste trusselvurdering beskriver et mer uoversiktlig og komplekst trusselbilde.

Likevel vurderer de at trusselnivået i Norge er moderat. Det ligger på nivå tre av fem. Nivået er ikke justert siden november 2024.

Angrepet mot USAs ambassade i Oslo har heller ikke endret trusselvurderingen.

– Sannsynlig iransk link

Ranstorp er blant dem som mener det kan være en iransk link bak angrepet.

– Det er mest sannsynlig, ettersom man vet hvordan de opererer, sier han.

Han mener at det i så fall trolig er et kriminelt nettverk som har blitt betalt for å angripe ambassaden. Onsdag meldte SVT at svensk politi mistenker tilknytning til Foxtrot.

Den svenske statskanalen skriver at svenske myndigheter sitter på etterretning som tyder på dette.

– Hva slags sprengstoff det var kan si mye om avsenderne. Hvis det var iranske agenter eller Hizbollah som hadde planlagt det nøye, ville det smelle skikkelig, mener han.

Politiet har foreløpig ikke offentliggjort hva slags eksplosiv det var snakk om, men sier eksplosivet ser ut til å være hjemmelaget.

PST opplyser til TV 2 at de følger nøye med på situasjonen.

Read Entire Article