3 weeks ago
26
Den gjenværende militærlederen i Hamas er siste skanse for Donald Trumps fredsplan.
For selv om Hamas' politiske ledelse i Qatar sier ja til avtalen, vil løslatelsen av gislene ligge i hendene på Izz al-Din al-Haddad, skriver den britiske avisen The Telegraph.
Hamas er under press både fra USA og arabiske land. Trump har gitt dem frist på tre-fire dager for å se over avtalen som lover umiddelbar våpenhvile og en potensiell vei mot fred.
Men det finnes ytterliggående elementer på begge sider som ikke ønsker fred. Den israelske finansministeren Bezalel Smotrich og sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir slakter avtalen. De har tidligere truet med å forlate regjeringen og få Netanyahus regjering til å kollapse.
Internt i Hamas er det også dragkamp om veivalg.
To fløyer
Midtøsten-ekspert Dag Henrik Tuastad forklarer at det er en grunnleggende motsetning innad i Hamas, men motsetningen er ikke nødvendigvis mellom den militære grenen av Hamas i Gaza og den politiske delen av Hamas i Qatar.
– Det dreier seg egentlig om to fløyer. Den ene er de som hele tiden har ønsket at Hamas skal delta i politikk og ulike organer, bli anerkjent av det internasjonale samfunnet. Det kaller jeg inkluderingsfløyen. Den andre fløyen tror på at væpnet motstand er måten å frigjøre Palestina på, sier han.
– Lederen i Gaza tilhører helt klart fløyen som har tro på væpnet kamp. Det er de som har en idé om at det er noe stort å dø i kampen mot «de vantro», sier Tuastad.
55 år gamle Al-Haddad har vært øverstkommanderende for den militære delen av Hamas, al-Qassam-brigadene, siden mai 2025.
Et «spøkelse»
Da tok han over etter at Israel hadde drept tidligere leder Yahya Sinwar og senere hans yngre bror Mohammed.
IDF-video: Skal vise Sinwars siste øyeblikk
55-åringen har vært del av organisasjonen siden han var en ung mann på 80-tallet, og har gått gradene fra fotsoldat og helt til topps. Han skal ha hatt et nært forhold til Sinwar-brødrene.
Nå har Al-Haddad gått dypt under jorden på Gazastripen. Han omtales ofte som «The ghost of Gaza» fordi han holder seg godt i skjul.
Kretsen han stoler på er liten.
Tre drapsforsøk på to år
Israel har forsøkt å drepe Haddad tre ganger siden 7. oktober 2023.
De har drept to av sønnene hans og et av hans barnebarn, men aldri mannen som de mener var sentral i planleggingen av terrorangrepet.
Som den høyest rangerte militærlederen i Gaza, har han nå ansvaret for de gjenværende israelske gislene.
Et tidligere israelsk gissel som møtte Al-Haddad fem ganger under fangenskapet, beskrev den hebraisktalende lederen som rolig. Han beordret til og med at en bok som et gissel hadde glemt igjen skulle returneres.
Men tapet av sønnene og barnebarna skal ha gjort ham kaldere, skriver tyrkiske TRT World.
Hamas har fra krigens start satt klare krav: Ingen frigivelse av alle gisler før israelske styrker trekker seg helt ut av Gaza. I Trumps fredsplan er det krav om løslatelse av gisler, og at Hamas legger ned våpnene før IDF trekker seg ut.
Avhengige
Den politiske ledelsen i Qatar har et annet utgangspunkt enn Al-Haddad og hans utslitte kommandanter. Samtidig er Al-Haddad og Qassam-styrkene avhengig av den politiske fløyen.
– Den væpnede fløyen har alltid vært avhengig av at den politiske fløyen skaffer midler og våpen, sier Tuastad.
– Så hvis den politiske ledelsen i Doha sier ja til Trumps fredsavtale, er det da å forvente at Al-Haddad og den væpnede fløyen følger ordre?
– Fram til nå har det vært interndisiplin i Hamas fordi man har hatt folk fra den politiske ledelsen på bakken. Det er nok en enorm splittelse internt nå, sier midtøsteneksperten.
Det kan også være mer praktiske utfordringer med å identifisere og få ut alle gislene, påpeker han.
Trump presser på
9. september unnslapp den politiske Hamas-ledelsen så vidt døden da Israel forsøkte å angripe en bygning i Doha hvor de hadde samlet seg for å diskutere en tidligere Trump-plan.
Under Benjamin Netanyahus besøk i Det hvite hus mandag denne uken, ble den israelske statsministeren presset til å ringe Qatar og be om unnskyldning for angrepet.
Mange lot seg også overraske over at fredsplanen er mer i tråd med resten av verdens syn på konflikten med tanke på palestinernes rett til å bo på Gaza og at Vestbredden ikke skal annekteres.
Tuastad har tidligere omtalt avtalen som «en diktat» fra USAs side. Netanyahu smiler og kaller avtalen historisk, men for hans egen politiske overlevelse vil det trolig være en fordel at Hamas sier nei.
– Tror du Hamas sier ja til avtalen?
– De kan «ta en Netanyahu» og si, «ja, men …». Altså at de sier ja, men når man skal snakke om implementering, så kommer forbeholdene, sier Tuastad.
– Opprinnelig virket dette helt umulig, siden det innebærer at de legger ned seg selv med amnesti, overgivelse og avvæpning. Men de kan tenke at de sier ja, gjemmer våpnene, får noen til å overgi seg, mens de beholder latente celler.
– Hamas kan si ja og planlegge for noe annet, mener eksperten.
«Hudna»
Han har allikevel et håp om at organisasjonen kan bli enige internt om å jobbe mot det kaller en «hudna». Det betyr i praksis en langvarig våpenhvile.
– Hamas har tidligere snakket om «hudna» og hatt en grundig diskusjon innad, både blant medlemmer på Vestbredden, i Gaza, og i flyktningleirene i Libanon og Syria. Dette var deres alternativ – en langvarig våpenhvile på 5–15 år, hvoretter man kan få permanent fred hvis folk ønsker det, forklarer Tuastad.
Trump med ny, omfattende fredsplan
Trump har advart om at han gir Israel «carte blanche» til å gjøre som de vil, hvis Hamas ikke aksepterer vilkårene. Det betyr at den amerikanske presidenten gir grønt lys for å fortsette folkemordet.
Det kan også bety slutten på Hamas slik det er organisert i dag, med en politisk ledelse som blir lyttet til.
– Hvis de sier nei, blir Hamas en undergrunnsbevegelse. Da blir de kanskje ikke lenger velkomne i Qatar eller andre steder, sier Tuastad.
English (US) ·