Pentagon vurderer å opprette en militær avdeling for å slå raskt ned protester i amerikanske byer.
Trump-administrasjonen jobber med planer om å etablere en militærenhet som kan rykke ut ved sivile uroligheter i USA.
Styrken skal bestå av hundrevis av nasjonalgardister og vil få navnet «Domestic Civil Disturbance Quick Reaction Force».
Det viser interne Pentagon-dokumenter som The Washington Post har fått tilgang til.
Den planlagte enheten, som skal bestå av 600 soldater, skal kunne settes inn raskt i amerikanske byer som opplever protester eller andre former for uro, skriver avisen tirsdag.
Planen viser hvordan Trump-administrasjonen forbereder seg på å håndtere potensielle sivile uroligheter med militære midler.
Forsvarsdepartementet holder nå på å evaluere forslagene om den nye reaksjonsstyrken, ifølge The Post som videre skriver at prosjektet vil kunne koste flere hundre millioner dollar.
De interne dokumentene gir ikke detaljer om når styrken eventuelt kan bli operativ eller hvilke spesifikke situasjoner som vil utløse en utrykning.
«Historiske grep»
Nyheten kommer mindre enn et døgn etter at Trump varslet militær tilstedeværelse i hovedstaden Washington, D.C.
At nasjonalgarden
settes inn og at politiet settes under føderal kontroll ble bekreftet av president Trump under en pressekonferanse mandag ettermiddag norsk tid:- Presidenten sa han ønsker å ta «historiske grep» for å bekjempe kriminalitet og hjemløshet i USAs hovedstad.
- Han gjentok flere ganger at det er «offentlig sikkerhetskrise» i D.C.
- Til å begynne med vil 800 soldater settes inn.
Les også: Trump setter inn nasjonalgarden i Washington, D.C.
Washington D. C.s borgermester Muriel Bowser reagerte kraftig. I en første uttalelse understreker hun at kontrollen fortsatt vil ligge hos politisjefen i hovedstaden.
– Byens styre vil fortsette å kontrollere vår myndighet på en måte som skal gjøre dere stolte, sa Bowser.
Les også: Derfor setter Trump inn nasjonalgarden
Soldater i Los Angeles
Trump beordret 2000 soldater fra Californias nasjonalgarde til USAs nest største by etter to dager da flere hundre demonstranter demonstrerte mot føderalt immigrasjonspoliti.
VG var vitne til at det store flertallet følger oppfordringen om «peaceful protest», men også til at et fåtall avfyrte raketter mot politiet, kastet gjenstander, ramponert biler og ramponerte bygg med graffiti.
Til slutt var soldatene synlig blant annet i sentrum av Los Angeles.
Guvernøren i California anklaget presidenten for diktatoriske handlinger, og gikk rettens vei for å stanse utplasseringen av soldater.