«Thirst traps» og diplomati

Skjermdump, TikTok

Han lager kanelboller til Anniken Huitfeldt iført singlet. Skal dette sette Norge på kartet?

Mats Nordås

Master i internasjonale relasjoner

Fredag 21. november kl. 12:39

Den norske ambassaden i Washington delte ivrig fra besøket til kronprins Haakon i oktober.

Det ble godt mottatt av publikum, men en uke senere skulle ambassadens kjøkkensjef virkelig sette fart på sakene.

Iført singlet baker han kanelboller til ambassadør Anniken Huitfelt på ambassaden sine sosiale medier.

Resultatet var en tredobling av følgere på Instagram og starten på det som nå omtales som «bollediplomati» i Washington D.C.

I en by der det å bli sett og hørt er en utfordring.

«Dette er det beste jeg har sett! Takk!» skriver noen under filmene til kokken Eilif Røsok. Foto: Skjermdump, TikTok

Noen synes kanskje det er rart at kanelbollene trumfet kronprinsen.

For meg viser det at moderne diplomati handler om mer enn tradisjonelle taler og mottakelser.

Det handler om å bygge relasjoner, vise folkelighet og gjøre Norge tilstedeværende i en verden der politikk også utspiller seg digitalt.

Når noen reagerer på at diplomatiet fremstår uformelt i sosiale medier, reagerer de ikke egentlig på en singlet, men på at diplomatiet har flyttet inn i offentligheten.

Det er også her utfordringen ligger.

Sosiale medier har skapt en offentlighet som ikke bare mottar informasjon, men som vurderer, kommenterer og påvirker hvordan utenrikspolitikk oppfattes.

Legitimitet skapes gjennom publikums respons, ikke gjennom institusjoners autoritet alene.

Dette gjør digital diplomatisk kommunikasjon både kraftfull og sårbar.

Ingen diplomatisk kanal er risikofri, og sosiale medier kan oppleves som en risikosport med stor fallhøyde.

Digital tilstedeværelse krever derfor god dømmekraft, særlig i land som USA, der et feiltrinn kan få store konsekvenser.

Utfordringen er ikke at ambassader fremstår folkelige, men at kommunikasjon mangler strategisk forankring, at tonen ikke passer situasjonen, eller at innholdet ikke tar høyde for publikums følelser og hvordan et polarisert politisk landskap påvirker responsen.

I praksis betyr det at det samme innholdet kan være klokt én dag og feilslått den neste.

Likevel er sosiale medier ikke en scene man kan velge bort.

Det er der utenrikspolitikk kan forklares og legitimitet bygges.

For stater som Norge, med begrenset materiell makt, er synlighet, troverdighet og relasjonsbygging sentrale verktøy.

Når norske ambassader lykkes digitalt, styrker det Norges evne til å sette dagsorden, skape forståelse for norske prioriteringer og åpne dører for samarbeid.

Det er en krevende balansegang, men det er mulig å være både folkelig og profesjonell. Ambassaden i Washington viser at nettopp denne kombinasjonen kan fungere godt i praksis.

«Bollediplomati» handler derfor ikke om klesvalg i sosiale medier.

Det handler om å bli sett, forstått og være relevant i en verden der autoritet ikke lenger ligger i institusjonen alene, men i måten den møter offentligheten.

Og hvem vet, neste gang kronprinsen besøker USA, er det kanskje nettopp en hverdagslig bolle sammen med et kongelig smil som viser frem Norge på sitt beste.

• «Meningen er sendt inn av Ung debatt».