Tid for fred?

1 week ago 9

USA og Iran nærmer seg en ny avtale. Men den dype mistilliten mellom partene gjør fortsatt enhver løsning skjør.

Etter måneder med trusler, militær eskalering og kaotisk diplomati kan USA og Iran være på vei mot en avtale få trodde var mulig for bare noen uker siden.

Det har vært nok en hektisk helg i flere av verdens hovedsteder.

Den amerikanske presidenten Donald Trump har vært i kontakt med flere ledere i Gulfstatene – land som ikke bare er bekymret, men som i praksis har havnet midt i skuddlinjen mellom Iran, Israel og USA.

Fra Washington hevder Trump at en avtale med Iran er rett rundt hjørnet.

Teheran bekrefter langt på vei at partene har kommet nærmere hverandre på flere sentrale punkter.

De understreker samtidig at det foreløpig dreier seg om et rammeverk for videre forhandlinger, ikke en endelig avtale.

For Trump handler dette på kort sikt først og fremst om én ting: å få gjenåpnet Hormuzstredet.

Irans beslutning om å stenge stredet ga regimet en strategisk fordel amerikanere burde sett komme.

Presset på energimarkedene og frykten for ytterligere eskalering har tvunget frem diplomatiske initiativer.

Nå forsøker partene å finne en løsning begge, eller alle, kan leve med.

Det er lettere sagt enn gjort.

Iran presser på for omfattende sanksjonslettelser og frigjøring av opptil 20 milliarder dollar i frosne midler.

Til gjengjeld skal Iran gjenåpne Hormuzstredet og gå med på nye forhandlinger om atomprogrammet de neste 60 dagene.

Kjernen i konflikten er fortsatt spørsmålet om Irans store lagre av anriket uran.

Teheran har gjentatte ganger avvist krav om å gi fra seg materialet, samtidig som USA i økende grad har gjort atomprogrammet til et hovedkrav i enhver langsiktig avtale.

Avtalen skaper sterke reaksjoner.

Utviklingen de siste dagene har utløst kraftig kritikk blant republikanske hauker i USA.

Forslaget omtales som en «gavepakke til Revolusjonsgarden» og en «katastrofal feil». Trump blir sammenlignet med Obama, svak og medgjørlig i møte med det iranske regimet.

Skeptikerne reagerer særlig på én ting: Iran kan komme styrket ut av krigen.

Det er sannsynligvis riktig.

Iran står sterkere etter konflikten enn før den startet.

Landet sitter nå med økt strategisk betydning, større forhandlingsmakt og et USA som har hastverk med å finne en løsning.

Det merkes også i Israel.

I lang tid har israelerne blitt fortalt at forholdet mellom USA og Israel er sterkere enn noen gang, og at Trump og Netanyahu i praksis deler de samme målene i møte med Iran.

Nå blir det stadig tydeligere at det ikke nødvendigvis stemmer.

Trump ser i økende grad ut til å prioritere amerikanske interesser, energisikkerhet og politisk stabilitet hjemme i USA.

Det er ikke nødvendigvis forenlig med Israels hårete mål om regimeskifte i Iran, full stans i atomprogrammet, slutt på støtten til regionale proxygrupper og ødeleggelsen av Irans missilprogram.

Verken amerikanske eller israelske mål har noen rask eller enkel løsning.

Ifølge New York Times har Netanyahu blitt degradert fra rollen som Trumps «co-pilot» i cockpiten til en plass lenger bak i kabinen.

Det er dårlig nytt for mannen som i langt tid har blitt beskyldt for å drive Trumps utenrikspolitikk i Midtøsten.

Israelere har lenge trodd at krigen mot Iran handlet om å gå inn sammen, og ut sammen.

Nå viser Trump tegn til å ville definere neste fase på egne premisser.

I en svært overraskende vending prøver Trump å bruke Iran-avtale til å presse frem nye normaliseringsavtaler mellom Israel og flere muslimske land.

Det kan godt hende at det er et plaster på såret til Netanyahu. Eller et forsøk på å blidgjøre skeptikerne på hjemmebane.

Problemet er at krigen mot Iran også har skapt nye spenninger og splittelser blant flere av de samme statene, særlig i Gulf-regionen, hvor forholdet til Israel er mer anstrengt enn på lenge.

Dersom USA og Iran faktisk blir enige om et rammeverk, vil det være et betydelig diplomatisk gjennombrudd.

Men hvis de siste månedene har lært oss noe, er det at i en krig med så mange aktører, interesser og parallelle agendaer, er veien til fred i Midtøsten fortsatt brolagt med minefelt.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article