Fem måneder før stortingsvalget er det umulig å si hvilken side som ligger best an. Tideler kan avgjøre hvem som blir statsminister.
Det er ikke mange måneder siden det var «avgjort» at det ville bli regjeringsskifte til høsten. De eneste spenningsmomentene så ut til å være hvor dårlig valg Ap kom til å gjøre og om Sylvi Listhaug (Frp) hadde mulighet til å bli statsminister.
Nå tør knapt noen si med noen grad av sikkerhet om det er rød eller blå side som har størst mulighet til å få flertall i det neste Stortinget. De fleste målingene viser omtrent dødt løp.
I tillegg er det en rekke andre spenningsmomenter.
Høyre og Frp konkurrerer nå knallhardt om å være det største partiet på borgerlig side. Etter at Frp i høst gikk klart forbi Høyre, viser det siste gjennomsnittet av målinger at de to partiene ligger så å si helt likt, med ca 20 prosent hver. Denne kampen handler om noe langt mer enn prestisje. Sylvi Listhaugs eneste mulighet til å bli statsminister, er at hennes parti blir større enn Høyre. Og helst med en viss margin.
På rødgrønn side er det store spørsmålet hvordan Aps store framgang slår ut for de andre partiene. Ap gleder seg selvsagt stort over egen vekst og håper å igjen bli Norges største parti. Men hvis Ap først og fremst vokser ved å ta velgere fra sine samarbeidspartier, kan det bli vanskelig å sikre flertall for en fortsatt Ap-ledet regjering de neste fire årene.
Samtidig er det et gjennomgående trekk på stort sett alle meningsmålinger at flere partier kjemper mot sperregrensen. Og dette gjelder partier på begge sider av den politiske midtstreken. I så henseende kan både MDGs, KrFs og Venstres skjebne også bli regjeringskampens skjebne. Men også partiet Rødt har på enkelte målinger ligget under den magiske fire-prosentgrensen.
I skrivende stund viser gjennomsnittet av nasjonale meningsmålinger for april at de borgerlige partiene har 85 mandater, mens rødgrønn side har 84.
Jevnere blir det ikke.
Alle partier har alt å kjempe for.