Tidligere OL-utøver slår alarm: – Den norske modellen er syk

Medaljevinneren fra OL mener å kunne spore en endring i norsk barne- og ungdomsidrett. Og han mener det er skummelt.

Foto: LISA LEUTNER / Reuters / NTB

– Den norske idrettsmodellen er unik i verdenssammenheng, og vi skryter fælt av den. Men når Norge topper medaljestatistikken i OL, så skal vi huske at grunnlaget ble lagt for 10, 15 eller 20 år siden. Jeg føler det har vært et skifte de siste fem årene. Det individuelle jaget tar over, sier Leif-Kristian Nestvold-Haugen (38).

Han har vunnet medalje i både OL og VM i alpint.

Nå har trebarnspappaen skrevet en kronikk med tittelen «Slik dreper vi den norske modellen». Der gir den tidligere toppidrettsutøveren uttrykk for bekymring.

Og tankegangen står tilsynelatende i sterk kontrast til det budskapet Jesper Mathisen har messet overfor VG.

Det handler om tidlig spissing i barneidretten. Om foreldre som er mer opptatt av resultater enn at barna får leke på idrettsbanen. Og fraværet av den fellesskapsfølelsen han selv opplevde på det norske alpinlandslaget.

– Da jeg vokste opp var det en ekstrem allsidighet. Man ble oppfordret til å være del av et fleridrettslag. Hvis jeg ville prøve tennis, golf, sykling, ski eller fotball, så var det bare å gjøre det, sier Nestvold-Haugen.

Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Han kaller fleridrettslag for en truet rase i dagens idrett.

– Med egne barn i breddeidretten har jeg plutselig tenkt: «Shit, de har ikke tid til å ha det sånn jeg hadde det. De har ikke tid til leke med vennene sine som jeg gjorde. De har ikke tid til å prøve andre idretter».

38-åringen er ikke den eneste som slår alarm: VG har tidligere omtalt hvordan svenske Patrik Brenning advarer mot «svenske tilstander» i norsk idrett. Og nylig tok Høyre-politiker Anita Leirvik North et foreldreoppgjør i norsk idrett.

Nestvold-Haugen peker på hvordan sportslig suksess i toppidretten er et biprodukt av at barn og unge holder seg i idretten. I dag slutter seks av ti i norsk idrett før de har fylt 18 år.

– Det er ikke slik at de bytter ut en idrett med en annen idrett. De bytter ut det ofte med ingenting.

I kronikken omtaler han den norske idrettsmodellen som syk.

– Hva blir konsekvensen dersom den faktisk dør?

– Det er en trend at det blir dyrere og dyrere å være med i idrett, samt at folk driver med én idrett. Forskning viser at det gir flere og tidligere skader. I tillegg er det færre som vil drive med idrett. Mange vil ikke ha råd, mens eliten har råd til å være med på det organiserte opplegget, sier Nestvold-Haugen.

Han mener det hele kan få en samfunnsøkonomisk konsekvens.

– Det at folk slutter å være aktive tidlig, påvirker mental helse, det sosiale og skaper utenforskap. Idrettslagene er jo en vanvittig fin fellesskapsarena, sier eks-alpinisten.

– Hvilken endring i samfunnet eller idretten er årsaken til det du mener å spore?

– Jeg tror foreldrene i stor grad er skyldige. At vi presser på og lar det kortsiktige telle. At man måler lykke og suksess i resultat, og ikke i mestring eller gleden over å lære. Om jeg spør barna mine «hvorfor vil du på trening?», så er det jo ofte «fordi jeg vil møte vennene mine. Det er gøy». Vi snakker litt for lite om den sosiale delen av det.

Nestvold Haugen forteller om hvordan han opplevde at fellesskapsfølelsen ble utfordret da han var en del av alpinlandslaget, men at laget sto imot.

– Men jeg tror det er vanskelig for en del trenere å stødig i den norske modellen i idrettslagene, når man står opp mot foreldrekrefter. Mange tenker nok også ut fra et økonomisk perspektiv: «Jeg betaler mer og mer for å være en del av idretten, hvorfor skal jeg da være frivillig?».

Han tror mange foreldre forventer resultater når de betaler stadig mer for å ha barna i idretten.

– Som foreldre må vi se oss selv i speilet: Hvorfor gjør du dette? Hvorfor har vi barna i idretten?

– Opplever du at mange foreldre lever gjennom barna sine på idrettsbanen?

– Ja, det tror jeg, sier Nestvold-Haugen.

– Du er ikke bare en naiv nostalgiker, da? Eller er det mulig å snu utviklingen?

– Hehe. Det sies ofte at det er typisk norsk at vi alltid er imot endring. Det er jo en del ekstratilbud i helgene og sommerferien. Jeg har vært på ekstra skisamlinger selv, fordi jeg hadde lyst til det. Det avhenger jo også av alder. På et tidspunkt kommer man dit at barna har lyst til å gjøre mer av noe. Jeg tror bare ikke man trenger å gjøre det så tidlig. I dag opplever jeg at valget tas tidligere og tidligere, og at spissingen skjer stadig tidligere.

Nestvold-Haugen la opp etter 2023-sesongen. Da hadde han vært en del av et landslag som dyrket fellesskapet og kalte seg «The Attacking Vikings».

– Jeg er fostret opp på «vi-et», men nå ser jeg mye av «jeg-et» der ute, og foreldre som er opptatt av seg og sine, og som lever gjennom barna. Den trenden er skummel, mener han.