Til slutt fikk Ap rett: Her ble det hopp og sprett

Høyre var ikke til å kjenne igjen da de plutselig snudde om kutt i drivstoffavgifter. Plutselig ble Norges mest pertentlige politiker omtalt som dieseldronninga og Bens-Ine.

Frekt og uvant var det, men man kunne ikke annet enn å nikke anerkjennende til Ine Eriksen Søreides nye klær. Endelig var det litt action og godt spill fra Høyre på Stortinget. For det var litt av politisk kinderegg de la.

Ikke bare klarte Høyre å sette selveste Sylvi Listhaug i skyggen som dieselbilens hvite ridder. Støre og Stoltenberg ble overkjørt og ydmyket, og måtte slepe bena etter egne løfter om at folk flest skulle få bedre råd.

De klarte i tillegg å så full splid på rødgrønn side. Både SV og MDG tok i bruk de sterkeste ordene i boka ved å kalle Sp løgnere, svindlere og det som verre var. På lengre sikt kan det være strategisk viktig å slå en kile mellom Sp og venstresiden.

Selv om mange i Høyre må ha holdt seg litt for nesa, lyktes de med å rettferdiggjøre sin egen manøver. Ap-regjeringa var åpenbart for passiv, og ekstraordinært høye drivstoffavgifter rammer folk og bedrifter hardt. Dessuten var det jo bare midlertidig ...

Da fikk det gå at det ikke akkurat kler et styringsparti å vedta avgiftskutt i milliardklassen over bordet.

Men gleden var kortvarig.

For det viste seg å være et høyt spill.

For plutselig ble det viktig for Høyre å signalisere at avgiftskuttet skulle avvikles i september. De ville veksle drivstoffavgifter inn i skattelette for alle.

Fart på sakene ble det først da Stoltenberg truet med at dette vil ikke EU like. Høyre smeltet som den berømte softisen over trusselen om ulovlig statsstøtte som bedriftene i verste fall måtte betale tilbake.

I et forsøk på å gjenreise litt tillit som styringsparti ville Høyre utsette vedtaket om kutt i CO₂-avgifter, og SAMTIDIG få en garanti for at avgiftene ble satt ned. I pose og sekk, der altså.

Men EU-lojalitet og dieselpopulisme er en nesten umulig kombinasjon.

Målinger tyder på at Høyre har lite å vinne. Det er som regel originalen som vinner når andre partier tar deres klær. Når alle politikerne vil ha billig diesel, strømmer velgerne til Frp.

Men heller ikke Høyres andre snuoperasjon framstår som noen genistrek. Utenom byråkrater i UD finnes det knapt et menneske som får hjertebank av EUs lange arm. Tvert imot er det lite som provoserer mer enn at EU skal overstyre «sunn fornuft». Og at oljelandet Norge skal ha dyrere drivstoff enn våre naboland, forundrer langt fler enn dieselbrølerne.

Høyre kan helt sikkert ha de beste intensjoner, men i politikken hjelper det lite å ha rett om man ikke får rett – og klarer å kommunisere det!

Aps mottrekk har hele tiden vært å stemple det Høyre gjør som «hopp og sprett-politikk». Det var åpenbart gått et dekret ut fra Youngstorget om at ingen Ap-politiker skulle gå i debatt uten å si hopp og sprett minst ti ganger.

Skremslene framsto påklistret og parodisk, men plutselig kan det gå troll i ord.

For Høyre er det mer enn kampen om drivstoffprisene som står på spill. Styringstillit kan de ikke ta for gitt.

Det skjer samtidig som Sylvi Listhaug dominerer den politiske debatten, mens ingen vet hvor Høyres nye leder er. Er hun ute å hopper og spretter?

Hvem som kan le sist på det som for øyeblikket framstår som tidenes mest kaotiske storting, er ikke godt å si.

Men det er neppe de tradisjonelle styringspartiene.