6 hours ago
2
Det startet med at Robin Stinterud (28) ikke følte seg hjemme i sin egen kropp. I puberteten fikk hen bryster og mensen – og alt føltes helt feil.
Stinterud var konstant bevisst på at noe var galt med kroppen. Den endret seg liksom i feil retning. Og hen tenkte at alle andre også la merke til det.
– Det er sikkert noe alle kan kjenne seg igjen i, at hvis det er noe du føler deg rar i, så føler du at alle ser på deg, sier Stinterud.
Forskjellen er at hen hadde det slik hele tiden.
– Jeg var ikke meg. Jeg var en helt annen. Jeg var en skuespiller som prøvde å passe inn i denne verdenen.
For to år siden fikk Stinterud hjelp som gjorde at hen forsto seg selv bedre.
Nå har etterspørselen etter tilbudet skutt i været.
Stor pågang
I 2024 åpnet Regionalt senter for kjønnsinkongruens på Ahus.
Det er et lavterskeltilbud for personer som opplever at kjønnet de ble født med, ikke stemmer overens med kjønnsidentiteten deres.
Senteret tilbyr gruppeterapi, henvisning til videre hormonbehandling eller kirurgi, samt hjelpemidler for å utforske egen kjønnsidentitet.
For eksempel kan man få tilgang på bryst- og penisproteser, eller bindere for å skjule brystene.
– Pågangen til senteret er høy, fastslår teamkoordinator og psykologspesialist Martin Rosmo Hansen.
Siden de åpnet har de mottatt cirka 500 henvisninger. Nå er ventetiden på over ett år.
– Konsekvensene av lange ventelister er at pasientene må vente for å få helsehjelp, noe vi stadig søker å forbedre ved økte ressurser og mer effektive helsetilbud, sier Hansen.
– Jeg fant mer av meg selv
Stinterud er en av de første som fikk teste tilbudet. Da måtte hen kun vente et par uker, forteller hen.
Selv om hen hadde skiftet navn til det kjønnsnøytrale Robin et år tidligere, og bevisst handlet herreklær, var hen fortsatt usikker på hvem hen var.
Men etter å ha deltatt i gruppeterapi gjennom senteret, fant Stinterud merkelappene hen var på jakt etter.
– Jeg fant mer av meg selv. Jeg hadde kanskje skjønt hva som var galt, men jeg trengte mer informasjon om hvordan jeg skulle komme dit jeg ville.
Nå definerer Stinterud seg som ikke-binær, transmaskulin og lesbisk.
Som ikke-binær definerer hen seg verken fullstendig som kvinne eller mann.
Stinerud ønsker ikke å skifte kjønn, men hen ønsker å endre på det som gjør hen ukomfortabel, for eksempel brystene.
Å være transmaskulin handler om at hen opplever seg som mer maskulin, og for eksempel går i maskuline klær.
– Jeg liker ikke å uttrykke meg feminint på noen måte, så jeg går på Dressmann for å kjøpe mer maskuline klær. Jeg har aldri følt meg komfortabel i jenteklær, forklarer hen.
Og som lesbisk tiltrekkes Stinterud av kvinner.
– Det er veldig mange som hater merkelapper, men jeg synes det er veldig greit. Da vet jeg hvordan jeg skal forklare hvilken situasjon jeg er i.
Ikke alle har behov
Det er ikke bare Regionalt senter for kjønnsinkongruens som opplever økt pågang. Det samme gjelder tilbudet for barn og unge.
– I 2025 mottok vi om lag 80 henvisninger, som er vesentlig flere enn da tilbudet ble etablert i 2021, sier fagansvarlig og psykologspesialist Ronny Aaserud ved Regionalt senter for kjønnsinkongruens barn og unge.
Alle pasienter får imidlertid første time innen 13 uker, så ventetiden er langt kortere enn for voksne.
Aaserud understreker at flere ungdommer med sammensatte vansker gir større behov for spesialistvurdering, veiledning og oppfølging, og dermed økt press på tjenesten.
Samtidig trenger ikke alle som henvises utredning for kjønnsinkongruens. Mange har spørsmål om identitet, kjønn og kropp som best ivaretas i førstelinjetjenesten eller ordinær BUP, gjerne med veiledning fra dem, understreker han.
– Understreker behovet
Aaserud mener økningen har flere årsaker: mer oppmerksomhet om kjønnsidentitet og kjønnsinkongruens i samfunn og medier, og større kjennskap til hjelpetilbudene blant ungdom, foresatte og helsepersonell.
Senteret merker også at mange ungdommer i dag stiller spørsmål ved egen kjønnsidentitet, kjønnsroller og seksuell orientering.
– Det finnes i dag et mye større kulturelt tilbud av identitetskategorier som ungdom kan forstå seg selv igjennom. For noen handler dette om vedvarende kjønnsinkongruens, mens det for andre kan være del av en bredere utforskning av identitet. Dette understreker behovet for grundige vurderinger og et bredt utviklingsperspektiv, fastslår Aaserud.
– Tror ikke det er flere
Stinterud planlegger å operere bort brystene sine på et tidspunkt, men hen ønsker ikke å operere underlivet.
Når hen skal ut av huset, bruker Stinterud binder for å skjule brystene. Men penisprotesen hen fikk av senteret for kjønnsinkongruens, har ikke føltes helt riktig å bruke.
Det har vært en lettelse å lære dette om seg selv, forteller Stinterud.
– Føler du deg helt komfortabel i egen kropp nå?
– Mer enn jeg gjorde før. Men hvis jeg føler meg ukomfortabel eller har en dårlig dag, kan jeg føle litt ekstra på det, innrømmer hen.
Stinterud tror ikke økningen i pågangen til sentrene for kjønnsinkongruens handler om at det er flere enn før som ikke føler seg hjemme i egen kropp.
– Jeg tror ikke det er flere enn før, men at flere tør å ta kontakt fordi det blir mer snakket om, og det blir mer normalisert i hverdagen, sier hen og legger til:
– De som ikke skjønner at dette ikke er et valg, kan ta seg en bolle.
English (US)