2 hours ago
4
Unge politiansatte søker seg bort fra etaten, og distriktene klarer ikke lenger å finne kompetente erstattere. Skrekkinngytende tall skaper stor bekymring.
Publisert 13.03.2026 06:55
«Jeg ønsker å si opp min stilling som politibetjent ved Sør-Øst politidistrikt».
Bjørn Lundblad Johansson (41) hadde jobbet i politiet i tolv år da han valgte å forlate det som en gang var hans store mål og drøm.
– For min del så handlet det om flere ting. Jeg opplevde at mulighetene for utvikling var større utenfor politietaten, sier han.
Han jobbet med en rekke ulike fagfelt i politiet. Blant annet etterforskning, utlendingssaker, etterretning, i utrykningspolitiet og i operative stillinger.
Han startet i politiet for å utgjøre en forskjell.
Men det ble det ikke helt sånn han hadde sett for seg.
Over tid mistet han eierskap til samfunnsoppdraget, og det opplevdes som han drev mer med brannslukking enn at det ble lagt langsiktige strategier.
– Bemanningen er såpass lav at vi ikke hadde tid eller mannskap til å jobbe forebyggende, sier han.
Han opplevde at ressurser gikk på bekostning av beredskap, å oppklare saker og utføre oppgavene de var satt til å gjøre.
– Da forsvinner kanskje litt av den opplevde meningen til arbeidet, forteller han.
Så mange slutter
Johansson er ikke alene.
Ferske tall viser en alarmerende utvikling i politiet.
De siste fire årene har så mange som tusen politiansatte sluttet i etaten, forteller leder i Politiets Fellesforbund (PF), Unn Alma Skatvold.
PF har gjennomført en omfattende undersøkelse blant de som sluttet.
Bare de siste fire årene har det sluttet dobbelt så mange i politiet som det gjorde de foregående fire årene.
– Vi snakker om en flukt fra politietaten, dessverre, sier leder i Politiets Fellesforbund, Unn Alma Skatvold.
Antallet som går ut fra Politihøgskolen er politisk bestemt ut fra behov. I årene som kommer, vil flere slutte enn det som kommer inn etter utdanning, forteller Skatvold.
– Da snakker vi om en nedbygging av politietaten, sier hun.
Hun påpeker at dette kommer på toppen av bekymringene politiet allerede har rundt økende ungdomskriminalitet og den sikkerhetspolitiske bemanningen i politiet.
Men en trend som bekymrer enda mer er at det er stadig yngre ansatte som slutter.
65 prosent er under 40 år, viser undersøkelsen til Politiets Fellesforbund, som også er omtalt av Politiforum.
TV 2 har sett begrunnelsene til de som har sluttet. Over halvparten av de spurte oppgir lønn og betingelser som hovedgrunn:
«Både lønn, muligheter til utvikling og lite villighet til tilrettelegging»
«Totalhensynet ut fra turnusbelastning og dårlig lønn.»
«Jeg føler min kompetanse og bakgrunn verdsettes og utnyttes mer utenfor etaten.»
Blir kontaktet av flere
10 prosent mener arbeidsmiljøet er grunnen til at de sluttet.
75 prosent mener også arbeidsbelastningen har blitt større.
For Johansson var lønn en faktor som også ble en del av avgjørelsen.
Han har blitt kontaktet av jevnaldrende i etaten som vurderer å gjøre det samme som han.
41-åringen jobber nå med forebygging av hvitvasking og terrorfinansiering i bank.
– De har spurt meg om råd om hvordan de kan komme seg videre. Jeg tror det handler om mangelen på muligheter til kompetanseutvikling, men også de økte mulighetene utenfor politiet, forteller han.
– Og det er unge folk?
– Det er kollegaer på min alder i slutten av 30-årene, begynnelsen av 40-årene. De kunne hatt en lang karriere foran seg i politiet, sier han.
Han er bekymret over at kompetansen disse sitter med forsvinner ut av etaten.
– Det er jo denne kunnskapen som blir borte når erfarne politifolk slutter, og det tar tid å tilegne seg den lokale kunnskapen for nyansatte, sier Johansson.
72 prosent av politifolk under 40 år har vurdert eller vurderer å slutte i etaten, viser undersøkelsen.
Tilbyr spesiell bonus
I Nordland politidistrikt er de allerede hardt rammet av det de betegner som en bemanningskrise.
– Det er kritisk. Vi har også store problemer med å rekruttere, og nå har vi også fått et problem med å beholde folk, sier lokallagsleder i Nordland politidistrikt, Marina Sørgård.
De har gått til det skrittet å tilby en «stayer-bonus». De ønsker å godtgjøre de som velger å takke ja til en jobb på utvalgte plasser i Nordland.
– Dere har rett og slett innført en lokkebonus for at folk skal stå i jobben?
– Ja, dit er vi kommet. Det er dramatisk. For det blir færre politifolk, færre hender og færre kollegaer. Belastninga blir også stor på de som er igjen, så dette er heftig for alle fra ledernivå og ned i hele organisasjonen, sier hun.
Sørgård forteller at stillinger de tidligere kunne ha opp til 200 søkere på nå knapt har søkere. Derfor tilbød de også i noen tilfeller en bonus til de som står i jobben så lenge som mulig.
– For å beholde de som nå er 57, så tilbyr politidistriktet 8 prosent som en seniorbonus for å beholde folk i jobb inntil det kommer nye utdannede fra Politihøgskolen, sier Søgård.
– Må ta politiet på alvor
Lederen for Politiets Fellesforbund har klare tanker om hva som må på plass for å stoppe flukten fra politiet. Hun mener at man må øke opptaket på Politihøgskolen med mer enn de 25 plassene som regjeringa øker med nå.
– I tillegg handler det mye om lønn og arbeidsvilkår. Man må også prøve å rekruttere tilbake noen av de som har sluttet, mener lederen i Politiets Fellesforbund.
– Opplever du at det er et justisdepartement som ikke tar politiet på alvor?
– De tar det ikke nok på alvor. Det virker som vi må skikkelig ned i grøfta før det tas tak. Det er litt mer politisk snakk om politiets utfordringer nå, men det hjelper ikke med snakk, sier hun.
Mener de har styrket politiet
TV 2 har sendt en rekke spørsmål til justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.
Hun skriver i en epost at Arbeiderparti-regjeringen har økt antall plasser på Politihøgskolen, og at nesten alle som går ut av skolen nå får jobb i politiet.
– De ansatte er politiets viktigste ressurs, derfor har Ap-regjeringen gjort flere tiltak for å ivareta god bemanning i politiet. Politibemanningen er på litt over to per 1000. Det har aldri vært flere på jobb i politiet. Siden Støre-regjeringen tiltrådte har vi økt politiets budsjett med 31 prosent, sier hun.
Se hele svaret til Aas-Hansen lenger nede i saken.
Det er nå to år siden Bjørn Lundblad Johansson sluttet i politiet. Han trives i sin nye rolle i det private næringslivet.
– Jeg jobber fortsatt mot kriminalitet, men med litt andre verktøy, så motivasjonen er ikke borte, men jeg kjenner jo på at stresset er annerledes. At arbeidsgiver har tid til å ivareta meg. Og jeg har helt andre muligheter for å utvikle meg i det yrket jeg er i nå, sier han.
– Tror du at du en gang at du vender tilbake til politiet?
– Jeg kan ikke se for meg at jeg begynner å jobbe i politiet igjen, men man skal aldri si aldri. Jeg er kjempefornøyd med alle erfaringer jeg har gjort. Jeg vet at jeg har gjort mye som har hatt stor effekt på andre sine liv. Så de minnene vil jeg alltid ha med meg, sier han.
Justis- og beredskapsminister, Astri Aas-Hansen:
– De ansatte er politiets viktigste ressurs, derfor har Ap-regjeringen gjort flere tiltak for å ivareta god bemanning i politiet. Politibemanningen er på litt over to per 1000. Det har aldri vært flere på jobb i politiet. Siden Støre-regjeringen tiltrådte har vi økt politiets budsjett med 31 prosent.
– Arbeiderparti-regjeringen har økt antall plasser på Politihøgskolen etter Solberg-regjeringen, og så å si alle har fått jobb. Studieplasser på Politihøgskolen ble kraftig kuttet under Høyre og FrP, og derfor økte vi antall plasser allerede i 2022 fra 400 til 500. Nesten alle som går ut av Politihøgskolen, får nå jobb i politiet. Med den planlagte økningen i opptaket i år vil det være 149 flere studieplasser til bachelorutdanningen ved Politihøgskolen, sammenliknet med høsten 2021. I tillegg har vi opprettet et årsstudium i etterforskning som starter opp i høst og vil ha 60 studieplasser, over 1900 har søkt om plass.
– Vi politikere skal ikke detaljstyre verken hvordan politiet jobber med rekruttering eller operative vurderinger. Det gjør politiet best selv. Det er bra at politiet nå jobber med å beholde politifolk og ser på måter for å rekruttere de som har sluttet. Politiet jobber på andre måter nå enn før. Det er fordi kriminaliteten er annerledes nå enn før.
– Politidirektøren er klar i sine råd til departementet om at de trenger handlingsrom til å finne de beste løsningene, blant annet at de i tillegg til politibemanning også trenger annen kompetanse og satsinger på IKT. Effektiv kriminalitetsbekjempelse handler ikke bare om å ha tilstrekkelig politibemanning. Politiet trenger også annen kompetanse til å håndtere dagens kriminalitetsbilde. I tillegg trenger politiet politibygg, utstyr, biler og effektive IKT-systemer for å løse oppgavene sine. Dette må politiet få handlingsrom til å balansere. Hvis ikke hjelper det ikke å gi politiet hundrevis av millioner til stillinger. Som blant annet Riksrevisjonen og områdegjennomgangen av politiet har påpekt, har politiet i for stor grad blitt detaljstyrt på å nå krav til politidekning. Tidligere erfaring med slik detaljstyring, som for eksempel målet om 2 per 1000, har vært direkte ødeleggende for driften av politiet og svekker evne til å prioritere de oppgavene som i størst grad bidrar til å forebygge og bekjempe kriminalitet, og skape trygghet for befolkningen. Dette er godt dokumentert i de ovennevnte rapportene.
– Arbeiderparti-regjeringen har økt antall plasser på Politihøgskolen etter Solberg-regjeringen, og så å si alle har fått jobb. Studieplasser på Politihøgskolen ble kraftig kuttet under Høyre og FrP, og derfor økte vi antall plasser allerede i 2022 fra 400 til 500. Nesten alle som går ut av Politihøgskolen, får nå jobb i politiet. Med den planlagte økningen i opptaket i år vil det være 149 flere studieplasser til bachelorutdanningen ved Politihøgskolen, sammenliknet med høsten 2021. I tillegg har vi opprettet et årsstudium i etterforskning som starter opp i høst og vil ha 60 studieplasser, over 1900 har søkt om plass.
English (US)