Tilsvarer utslipp fra 58.000 biler: Nå blir det forbudt

– Når vi tar ut torv fra myrene våre, ødelegger vi dette livsområdet, og frigjør klimagasser. Det kan vi ikke fortsette med, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

At utgraving av myrer er et stort problem for miljøet, er ikke nytt. Og én av tingene som myrene brukes til er torv, og da spesielt torv i torvjord.

Torv vokser svært sakte, maksimalt en millimeter i året. Derfor tar det naturen tusen år å bygge bare en meter myr.

Nå forbyr regjeringen åpning av nye uttak av torv fra norske myrområder.

Allerede eksisterende torvuttak gis unntak, og vil kunne fortsette så lenge de kan driftes.

Utslippene har økt

Utslippene av klimagasser er store når torv hentes opp, og ble i 2022 beregnet til om lag 83.500 tonn CO2-ekvivalenter i det norske klimagassregnskapet.

Dette tilsvarer ett års utslipp fra 58.000 nyere bensinbiler.

– Klimagassutslipp fra torvuttak har økt de siste årene. Derfor er det viktig at vi omstiller oss til å dyrke med torvfrie produkter. Det finnes mange alternativer på markedet, og regjeringen vil bidra til utviklingen av enda flere, sier Bjelland Eriksen.

Men det er ikke alle som jubler for forbudet.

I dag finnes det nemlig ikke noen helgode alternativer til torvfri jord, forklarer Trond Knapp Haraldsen, som er seniorforsker i Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

– For at torvfri jord skal bli et attraktivt alternativ for den vanlige hagebrukeren, må det være like enkelt å bruke som torvbasert jord, sier Haraldsen.

– Uklokt

I over 20 år har Nibio og flere forsket på torvfrie produkter til dyrking av planter.

Tross betydelige fremskritt har ingen klart å produsere alternativer som er like gode som de torvbaserte, ifølge forskeren.

Derfor er Haraldsen skeptisk til et forbud, og mener risikoen ved å forby innenlands uttak av torv er at markedet blir oversvømt av importtorv.

Han viser til Storbritannia der et forbud mot torv i jord har ført til masseimport av kokosfiber for å få like god hagejord.

– I et miljøperspektiv er ikke det spesielt miljøvennlig, sier Haraldsen.

Forskeren mener det samme vil skje i Norge, og at et forbud vil gjøre Norge avhengig av import av torv.

– Jeg mener at det vil være uklokt å gjøre det i den situasjonen man er i nå. Vi snakker mye om selvforsyningsgrad, og i et land der 10 % av landet er myrareal burde vi være selvforsynt for å opprettholde god produksjon av planter og grønnsaker, sier Haraldsen.

Salget av torvfri jord øker

Det kan se ut til at mange allerede har fått med seg at mye av jorden som brukes til hagestell i dag er full av torv.

– I fjor opplevde vi en femdobling i salget av torvfrie produkter sammenlignet med året før, sier kategorisjefen i Felleskjøpet, Hilde Aronsen.

Også plantekjeden Hageland forteller om at flere ønsker seg torvfri jord. I fjor hadde plantekjeden en økning på 37 prosent. Frem til mai i år hadde salget igjen økt med 77 prosent.

– Det er fortsatt tidlig i sesongen, men vi merker at det er økt etterspørsel fra kunden etter torvfri jord generelt, sier kategorisjefen i Hageland, Siri Sandoo.

På Felleskjøpet Holstad har Odd Sverre Norrøne akkurat kjøpt torvfri såjord til grønnsakshagen, som han også gjorde i fjor.

– Vi fikk bra med avlinger med poteter i fjor. Vi hadde poteter til godt utpå nyåret, selv om det bare var fra en hage. Særlig i disse dårlige tider er det godt å ha litt selv, forteller Norrøne.

Bjelland Eriksen tror flere vil følge Norrønes eksempel, selv om den torvfrie jorda er litt dyrere.

– Omstilling har en kostnad, men alternativet til den kostnaden er fryktelig mye høyere. Jeg tror dette er et godt alternativ, og når jeg ser prisene her er det ikke avskrekkende, sier Bjelland Eriksen.