Toppledere i Danmark publiserer mindre på Linkedin, men får flere følgere. Hva sier det oss?

DEBATT: En fersk studie viser at toppledere i de 25 største børsnoterte selskapene i Danmark publiserte 20 prosent færre innlegg på Linkedin i fjor enn året før. Samtidig økte antall følgere med hele 50 prosent. Hva sier det oss?

Du trenger ikke være synlig hele tiden, og du trenger ikke mene noe om alt. Heldigvis. Men når du har noe å si – si det. Foto: DADO RUVIC / Reuters

At interessen for hva ledere har å si er større enn noen gang, men at færre velger å si noe. Det kan det være mange grunner til. Tidspress. Frykten for å si noe feil. Usikkerhet rundt hvordan man skal uttrykke seg i et åpent, digitalt rom, og konsekvensene av å si noe upopulært. 

Men problemet er dette: Når gode og trygge lederstemmer forsvinner, fylles tomrommet av andres fortellinger. Og de er ikke nødvendigvis like presise, nyanserte eller troverdige.

Det betyr ikke at alle ledere må bli digitale foredragsholdere eller meningsmaskiner. Noen av de aller øverste lederne – de med kontorene i de høyeste etasjene – prioriterer kanskje ikke å dele jevnlig i sosiale medier. Kanskje er det greit. De når sine mål gjennom møter, børsmeldinger og jevnlige medieoppslag.

Men hva med resten?

Hva med alle de dyktige lederne som er nærmere de på gulvet, som former kulturen, som bygger organisasjoner og utvikler folk, men som sjelden blir hørt utenfor sine egne vegger? De har verdifull innsikt. De har historier som fortjener plass. De kan være stemmen som får neste generasjon til å tenke: «Der vil jeg jobbe.»

I en tid der unge mennesker ikke nødvendigvis leser DN, men heller følger ledere – og virksomheter – på Tiktok, Instagram og Linkedin, er det ikke lenger nok å være flink i budsjettmøter og på interne samlinger. Sosiale medier er blitt en reell og nødvendig arena for å utøve ledelse. Ikke fordi du skal bygge merkevare i klassisk forstand. Men fordi mennesker følger mennesker – ikke logoer.

Det handler om å dele det som betyr noe. Det som koster noe. Veivalg. Erfaringer. Perspektiver. Små drypp av menneskelighet og sårbarhet i en ellers polert kommunikasjonsverden.

Vi trenger ikke flere årsrapporter med utslitte superlativer. Vi trenger ledere som tør å vise hvem de er. Ledere som forstår at kommunikasjon ikke bare er en jobb for markeds- og kommunikasjonsavdelingen, men en del av selve lederrollen. Som vet at tillit ikke bygges én gang i året, men litt og litt.

Du trenger ikke være synlig hele tiden, og du trenger ikke mene noe om alt. Heldigvis. Men når du har noe å si – si det. Ikke som en posisjonering, men som et bidrag. Det er gjennom stemmene vi hører, vi forstår hvem vi følger.

Og hvorfor.