2 hours ago
1
Saken oppsummert
- Russlands utenriksminister Sergej Lavrov anklager USA for å hindre fremskritt i fredsforhandlingene om Ukraina.
- Lavrov hevder at en avtale ble akseptert under et møte mellom Trump og Putin i Anchorage, Alaska, i 2025.
- Det finnes ingen dokumenter som bekrefter avtalen, noe som skaper usikkerhet og spekulasjoner.
- Kreml bruker fraværet av dokumenter til å legge skylden på USA for den pågående krigen.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Helt siden starten av Russlands invasjon av Ukraina i 2022 har det blitt arrangert utallige diplomatiske møter bak lukkede dører.
Alle hevder å ha én hovedagenda på møteplanen – å få slutt på krigen.
I helgen går den årlige sikkerhetskonferansen i München av stabelen. Les mer om den her.
Det er imidlertid få av møtene som ser ut til å faktisk bringe partene nærmere en fredsavtale eller en våpenhvile.
Men ett møte skiller seg ut.
Tidligere ambassadør til USA, Kåre R. Aas, beskriver akkurat dette toppmøtet som «veldig utypisk og særegent».
Langer ut mot USA
Over de siste dagene har det kommet kontinuerlige uttalelser fra den russiske eliten, som alle har én ting til felles.
Nesten alle refererer til det storslåtte møtet mellom presidentene Donald Trump og Vladimir Putin i Anchorage, Alaska, den 15. august 2025.
I en tordentale mandag la den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov hele skylden på USA for manglende fremskritt i forhandlingene.
– I Anchorage aksepterte vi USAs forslag. Hvis vi skal være ærlige, la de frem forslaget, og vi aksepterte det, og problemet burde ha vært løst, hevder den russiske utenriksministeren.
Advarer: – Alt står på spill
Ifølge Lavrov var partene i ferd med å finne sammen i et «gjensidig gunstig samarbeid», før USA valgte å bygge «kunstige barrierer» i form av nye sanksjoner og tollsatser.
Utenriksministeren anklaget også Trump-administrasjonen for å trekke seg fra de påståtte avtalene om overgivelse av ukrainsk territorium.
«Bemerkningene til Lavrov markerer en skarpere vending i Moskvas retorikk overfor Washington», skriver The Kyiv Independent.
Det hvite hus har verken bekreftet at avtalene finnes, eller ønsket å kommentere saken overfor den ukrainske avisen.
Hevder «avtaler» ble nådd
Lavrov fikk naturligvis støtte fra Kremls talsperson Dmitrij Peskov.
I en uttalelse samme dag snakket Peskov om den såkalte «Anchorage-ånden», og hevder den innebærer at «forståelser ble oppnådd».
– Disse forståelsene som ble nådd i Anchorage er grunnleggende, og det er disse forståelsene som kan fremme bosettingsprosessen og muliggjøre et gjennombrudd, uttalte Peskov, ifølge statsstyrte Tass.
De russiske kravene under Alaska-møtet var blant annet at Ukraina skulle gi fra seg hele Donbas-regionen uten kamp, noe landets president Volodymyr Zelenskyj i etterkant har omtalt som uaktuelt.
Peskov var mandag tydelig på at arbeidet med å implementere disse «avtalene» fortsetter i tiden som kommer, og uttalte at «det er i sakens beste interesse å føre samtalene bak lukkede dører».
Detaljene fra toppmøtet vil Peskov imidlertid ikke kommentere på.
– Målet med denne tilnærmingen er å presse frem en uttalelse fra Trump der han anerkjenner Alaska-møtet som det faktiske grunnlaget for en fredsløsning i Ukraina, forklarer tidligere ambassadør Aas.
Han omtaler dette som en bevisst strategi, og et klart eksempel på hvordan russerne opererer, fordi de er uenige i den reviderte fredsplanen.
– Opererer i blinde
Da Putin og Trump møttes i det kalde nord, var verdens øyne rettet mot hver minste gest. Men det var det som ikke ble sagt offentlig som nå er i ferd med å skape en ny, diplomatisk storm.
For det fremstår som om ingen andre enn Russland har sett disse «avtalene» svart på hvitt.
Hvorfor finnes det ingen dokumenter som kan bekrefte påstandene?
Ifølge Aas skyldes det mest sannsynlig Trumps spesielle stil.
– Problemet i Alaska var at disse to gubbene satt mest for seg selv. De hadde ingen andre rundt seg, bortsett fra kanskje hver sin tolk, forklarer Aas.
Han trekker paralleller til det beryktede Helsinki-møtet i 2018, hvor Trump skal ha gitt beskjed om at det ikke skulle tas notater som kunne bli gjenfunnet i arkivene.
– Når man ikke har det grunnlaget, så opererer rådgivere nærmest i blindhet. De vet faktisk ikke hva som har skjedd, sier den tidligere diplomaten.
Aas beskriver denne diplomatiske møteformen som utypisk, fordi det normalt sett vil finnes offentlige dokumenter eller referater fra møtene.
– Det politiske ledere er opptatt av, det er resultater. Det er noe man viser til, at man blir enige om noe. Det er jo hele poenget, forklarer han.
Aas beskriver normale diplomatiske møter mellom statsledere som godt planlagte, hvor man ofte prøver å komme til enighet i forkant av møtene.
– Men poenget med Alaska-møtet var aldri at de skulle komme frem til en enighet der og da. Møtet var rett og slett prematurt. Det var ikke her Ukraina-spørsmålet skulle løses, men heller begynnelsen på en prosess.
Diplomaten påpeker at det var grunnen til at Trump inviterte flere europeiske ledere til Det hvite hus bare noen dager etterpå.
Hemmelig avtale?
Den USA-baserte tankesmia The Institute of the Study of War (ISW) mener Kreml nå utnytter den manglende tilgangen på offentlige dokumenter.
«Russland bruker fraværet av dokumentene til å dikte opp en fortelling om at USA har sviktet en avtale, for så å legge skylden for krigen på amerikanerne», fremgår det av den ferske analysen.
– Trump har nok ikke blitt med på – eller undertegnet – noen avtale i Alaska, men det er mulig at han har sagt litt ja og nei til ting, og så har man på russisk side utarbeidet en annen forståelse, forklarer Aas.
Han utelukker ikke at Trump muntlig kan ha gått med på kravet om at Ukraina må gi fra seg Donbas, men påpeker at muntlige «lovnader» likevel blir vanskelig å etterprøve når det ikke er inngått en skriftlig avtale.
Dette vil også gjøre det lettere for Trump å nekte i ettertid.
Aas tror uansett at russerne vil kunne bruke påstandene om en avtale for å overbevise egne innbyggere, eller for å prøve å få Trump på kroken igjen.
– For russerne i Moskva ser at ting nå er i bevegelse, at det er en større enighet mellom Europa, USA og Ukraina i veien videre, og det er dette de er bekymret for, sier han.
Den store usikkerheten
Mye tyder imidlertid på at det skjuler seg en langt mørkere agenda bak de russiske diplomatiske vendingene om «gjensidig forståelse».
For Russlands krav for fred er alt annet enn milde.
I tillegg til kravet om full overgivelse av Donbas-regionen, så vil den russiske eliten også bestemme størrelsen på Ukrainas fremtidige militære styrker.
Det krigførende landet vil også forby militær assistanse til Ukraina etter krigen, og utstasjoneringen av fredsbevarende styrker i landet.
Flere eksperter har tidligere pekt på at Russland i realiteten krever full kontroll over Ukrainas fremtid, og at de uavklarte territoriale spørsmålene er det store hinderet for å få til en varig fred.
– Vi står på mange måter i den samme situasjonen som vi har gjort i flere uker. Men den store usikkerheten her er knyttet til hva Trump kommer til å bestemme seg for, forklarer Aas, og utdyper:
– Om han kommer til å øke presset på Putin, eller nok en gang legge ansvaret over på Zelenskyj for å ikke ha godtatt noen fredsavtale.
English (US)